Siden februar 2003 er det praktisk talt hver dag blitt publisert nyhetskommentarer med utgangspunkt i et konsistent liberalistisk grunnsyn her på stemDLF.no, og slik vil det fortsette.

Hver morgen (unntatt i ferier) blir det lagt ut en kommentar til en aktuell nyhetssak. For det meste handler disse om politikk, naturlig nok, og ingen sak er for stor og ingen sak er for liten til å bli kommentert her.

Men vi skriver ikke bare om politikk. Siden den politikken som føres i et samfunn er utslag av mer grunnleggende ider og verdier som dominerer i befolkningen, vil vi i blant også ta for oss mer grunnleggende ideer. Vi vil også kommentere vitenskapelige spørsmål dersom feil vitenskap brukes til å begrunne politikk (for eksempel innen økonomi).

DLF er partiet for individuell frihet, og individuell frihet er retten for individer til å styre sin kropp, sin eiendom og sin inntekt på alle fredlige måter, dvs. på alle måter som ikke initierer tvang mot andre mennesker. Frihet er det rette for mennesket, og alle innskrenkninger av friheten er skadelig, ikke bare for den som blir krenket, men for hele samfunnet. Over tid vil en frihetsfiendtlig politikk være ødeleggende.

DLF mener da at den samfunnsorganisering som alle andre er for – velferdsstaten - er ødeleggende, og nødvendigvis vil medføre den type utvikling vi nå ser i Hellas (og snart vil se i en rekke andre velferdsstater omkring i verden). La oss også ha nevnt at det vi nå ser i Hellas bare er begynnelsen på problemene som grekerne har påført seg selv ved å støtte velferdsstaten*.

Kun en organisering som innebærer full individuell frihet, dvs. hvor hvert individ har full frihet (slik vi har definert ”frihet” over), og hvor da statens eneste oppgaver er å beskytte denne friheten, vil gi et samfunn med fred, harmoni og jevnt stigende velstandfor alle. Dette systemet – laissez-faire-kapitalisme – er da det eneste moralske og praktiske samfunnssystem. At alternativet – velferdsstaten – er upraktisk, kan man se på utviklingen i alle velferdsstater, og at det er umoralsk kommer av den forutsetter en stadig økende tvang overfor alle innbyggere.

Her på stemDLF.no vil du hver dag finne nyhetskommentarer som tar opp slike spørsmål som nevnt over.
.
.
.
.
.
.
.
*Velferdsstaten innebærer at vi skal betale en stor del av det vi tjener til det offentlige, og så skal vi velge politikere som skal disponere dette til folks beste – dette betyr at vi for det vi betaler i skatter og avgifter skal få skole, helsetilbud, pensjoner, kultur, veier, etc. – gratis eller subsidiert.

Men dette må innebære at kvaliteten på tilbudet blir dårligere – det er intet incentiv til å tilfredsstille forbrukerne, det er ingen konkurranse, det er ingen motiver til stadige forbedringer, etc. slik det er i et fritt marked. Dette må innebære at det blir byråkratiet som må styre – prismekanismen som styringsmekanisme er tatt bort og man må da isteden ha et byråkrati som styrer det meste. Videre må skattenivået øke hele tiden – de som skal velges må jo for å bli valgt love å løse enda flere problemer, og da må det offentlige ta på seg flere og flere oppgaver, og da må de ha stadig mere penger.

Dette – at pengene staten tar inn brukes slik at politikerne kjøper stemmer til neste valg – må bety at penger heller brukes på nye ting og at vedlikehold forsømmes, noe vi stadig ser eksempler på. Videre har dette den effekt at alle får det inntrykk at de bare har krav på ting fra andre, at alle må forsørge andre, at de produktive straffes og de som ikke er så produktive belønnes – at man belønner dårlige egenskaper og straffer gode egenskaper. Videre fører det til ansvarsfraskrivelse, og til at man ikke ser sammenhengen mellom produksjon og forbruk. Der fører også til at folk vil kreve mer og bidra mindre – det fører derfor til svart arbeid som igjen fører til en redusert respekt for lov og rett.

Men dette kan ikke gå i lengden. Etter hvert må det offentlige skjære ned – og dette har skjedd noen ganger når det er valgt konservative ledere – så blir det streiker og uro og demonstrasjoner – dette har vi som nevnt sett i Hellas og i Frankrike og i Tyskland og i England – med store tap i form av hærverk og ødeleggelse, i form av bruk av ressurser på politi, og i form av tapt produksjon.