Det ser ut til at Ap og de andre partiene på venstresiden vil få 27 mandater i det nye bystyret, mens Høyre & co vil få 32 mandater. Da vil det sannsynligvis skje endringer.

I den siste perioden er Oslo blitt styrt av et mindretallsbyråd av Høyre og FrP, et byråd som har søkt støtte fra sak til sak blant de andre partiene. Men i valget ble FrP kraftig svekket; bystyregruppen er blitt mer enn halvert. Samtidig er Venstre nå større enn FrP.

Dette borgerlige flertallet burde kunne gi Oslo by et borgerlig flertallsbyråd. Men nå er der slik at Venstre, som altså er blitt større enn FrP (5 mot 4 representanter), ikke vil spille på lag med FrP, og FrP vil kun støtte et byråd hvor de selv er med! Dette har både Christian Tybring-Gjedde og Carl I Hagen sagt i valgkampen, så dette er et utsagn som har like stor vekt som alle andre løfter politikere strør om seg med i valgkamper. (Onsdag morgen forteller VG at Tybring-Gjedde har trukket dette kravet.)

Dette betyr at et flertallsbyråd ikke vil være mulig - hvis altså løftene skal være å stole på.

Hva skjer da? Høyre er helt prinsippløst og er mest interessert i taburetter; det er viktigere for Høyre å bekle taburetter enn det er å få gjennomslag for frihetlige politiske prinsipper. Siden Høyre er størst vil de ta initiativet og forsøke å få dannet et flertallsbyråd (siden Venstre og FrP ikke vil gå sammen). Når dette ikke går vil de forsøke med et mindretallsbyråd, først sammen med FrP og KrF. Dette vil neppe lykke i og med at KrF og FrP er meget forskjellige, bla. mht. skjenkepolitikk. Så vil Høyre forsøke med KrF og Venstre. Dette kan gå, men det vil være ustabilt siden FrP vil felle dette byrådet ved første anledning – hvis vi skal tro det FrP sa i valgkampen. Vil Venstre og KrF være med i et byråd om lever på FrPs nåde? Antagelig ikke.

Vil Høyre da kaste kortene og la byrådsmakten gå til Ap? Neppe. Høyre er alt for glade i formelle maktposisjoner til å gi dem opp hvis de ikke absolutt må. Så vi tror det er lite sannsynlig at Liebe Rieber Mohn blir Oslos nye byrådsleder, Oslos byrådsleder vil nok fortsatt hete Stian Berger Røsland.

Det ser mao. ut til at vi vil ende opp med et rent Høyre-byråd. Dette vil være svakt, og det vil måtte søke støtte fra sak til sak fra alle de andre ulike gruppene i Bystyret. At det da blir umulig å føre en konsistent politikk er opplagt.

Den som orker å lese ytterligere spekulasjoner om dette henvises til Per Aage Pleym Christensens artikkel ”Kaos i Oslo efter valget? Ansvaret ligger hos FrP” på liberaleren.no (link nedenfor).

Men vil skal komme til vårt hovedpoeng: Det vi skrev ovenfor handler om Oslo Bystyre og Byrådets sammensetning i Oslo, men de samme prinsipper gjelder om kommunestyrer, om fylkesting og om Stortinget.

Alle burde kunne se at på slike arenaer er det en rekke egentlig utenforliggende forhold som spiller inn for hvordan resultatet blir: forhold mellom personer, personkjemi, tilfeldigheter mht. valgresultater (hadde Venstre fått noen få stemmer mer ved siste stortingsvalg ville de kommet over sperregrensen og Stortinget ville hatt en helt annen sammensetning enn det har i dag), valgdeltagelse, enkeltpersoners tabber og ukloke utspill (vi trekker frem kun utspill fra Hagen (casino, ABB-saken, m.fl.) og Tybring-Gjedde (innvandring) og Kallmyr (brannvarsling), osv.

Allikevel vil så å si alle nordmenn at slike forsamlinger skal ha full rett og all nødvendig makt til å styre oss i minste detalj, og til og med retten til å forsyne seg av innpå 75 % av pengene vi tjener (i form av samlede skatter og avgifter), I tillegg skal slike forsamlinger drive monopoler og praktisk talt hindre all konkurranse og å frata oss valgtilbud innen svært viktige områder som helsetjenester skole, pensjoner, trygder, osv. (På noen av disse områdene finnes private alternativer, men man kan ikke slippe unna å betale for de offentlige tilbudene i og med at de finansieres med skatter og avgifter, og ikke ved direkte brukerbetaling. De som vil benytte private alternativer må da betale dobbelt opp.)

Hadde det enda gått bra på disse områdene de folkevalgte hadde overtatt, men det gjør det jo ikke! Alle de store partiene baserer sine valgkamper på at det står dårlig til på disse områdene, og at nå må velgerne slippe dem til. Men det går jo ikke noe bedre når man skifter flertall, når man skifter fra et rødgrønt lag til et borgerlig lag.

Men alle de andre partiene vil ha det slik, Og velgerne vil ha det slik. Dette betyr at slike forsamlinger som Oslo bystyre og de andre vi nevnte skal styre alt som er viktig og forsyne seg av inntil ca 75 % av det vi tjener ¬- med folkets nærmest enstemmige støtte!

DLF er annerledes. Vi vil at hver enkelt skal få beholde sine penger selv, og så kan hver enkelt kjøpe tjenester, inkludert helseforsikring, pensjonsforsikring, skoleplass, etc., og da vil disse områdene styres på en helt annen måte enn den vi har beskrevet over og som skjer i kommunestyrer, etc. over hele landet. Da kan man velge mellom ulike tilbydere, det vil være innovasjon og utvikling og konkurranse, det vil ikke være noen byråkratiske hindringer, man vil slippe å betale dobbelt opp, man kan få kjøpt tjenester som i betydelig grad et tilpasset den enkelte, osv. osv.

Vil du ha en endring fra dagens politikerstyring og over til et system hvor alle kan komme med tilbud og man kan velge mellom dem? I så fall: Stem DLF! Neste sjanse: september 2013!
.
.
.
.

http://www.liberaleren.no/2011/09/12/kaos-i-oslo-efter-valget-ansvaret-l...

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2011/artikkel.php?artid=10010043