Hva er årsaken til opptøyene i England? La oss først si hva som ikke er årsaken: det er ikke innvandring, det er ikke fattigdom, det er ikke rasisme, det er ikke klasseforskjeller. Hva er det da?

Det som satte opptøyene i gang var en skuddveksling mellom politi og mistenkte kriminelle hvor en av de kriminelle ble skutt. (I ettertid er det kommet frem at mannen som ble skutt ikke skjøt mot politiet slik tidligere opplyst.) Dette var dog ikke årsaken til opptøyene, det var kun den utløsende faktor. (Tilsvarende opptøyer har man sett i Frankrike og Hellas, og den utløsende faktor har vært nærmest identisk i disse to tilfellene.)

Opptøyene førte til omfattende hærverk, ildspåsettelse og plyndring. Flere mennesker mistet livet, et antall bygninger brant ned, og mange butikker ble ødelagt i tillegg til at store mengder salgsvarer ble stjålet.

En gruppe plyndrere omtales slik på nrk.no:

«De har satt fyr på bygninger, angrepet politiet, og plyndret butikker, men hevder at de ikke føler anger for sine handlinger.

Gruppen på fire demonstranter som nå lar seg intervjue var med på å ribbe butikkeiere i London mandag.

– Jeg så en mulighet, og jeg grep den. Jeg tok for det meste treningstøy og elektroniske varer, forteller én av de fire til Sky News.»

Hva vår årsaken? Åpenbart er det store grupper som er misfornøyde med hvordan England (og Frankrike og Hellas) fungerer.

Og det har de all grunn til! De som gjorde opprør er i hovedsak personer uten arbeid, uten (en god/brukbar) utdannelse, uten en lovende fremtid.

Kan man si at de er fattige? De har et sted å bo, og de har en inntekt (ofte trygd) som gjør at de hverken sulter eller mangler mulighet til å skaffe seg en del fornøyelser. De har også tilgang på gratis helsetjenester. Nei, de har neppe muligheten til å eie en BMW eller til å dra på ferie til St Tropez eller til å ta en langhelg på Hilton i New York. Men er man fattig hvis man ikke har slike muligheter?

Å være uten arbeid og uten en lys fremtid er dog svært ille. Men gir dette noen rett til å brenne ned bygninger, til å plyndre forretninger og stjele alt fra baby-klær (?), til joggesko og HD-TVer?

Grunnen til at mange er i den håpløse situasjonen som mange dessverre er i i London (og Paris og Athen og en rekke andre storbyer) består av flere elementer, men de har en samlende felles årsak.

Disse menneskene har stort sett vært igjennom en dårlig skolegang. De er reelt sett svært dårlig utdannet - i en offentlig skole som har som primær oppgave ikke å gi elevene kunnskaper og tenkemetoder som setter dem i stand til å klare seg godt i samfunnet, men som i alt for stor grad har som formål å ivareta lærernes og spesielt undervisningsbyråkratenes interesser, samt å indoktrinere elevene i venstreorientert propaganda.

Mange av de som begikk hærverket er vokst opp i splittede familier - England er det land i Europa som har størst andel enslige forsørgere, ca 25 % (Wikipedia), og dette betyr ofte at gutter vokser opp uten daglig kontakt med sin far. Dette kan medvirke til at enkelte av disse guttene da blir noe uregjerlige.

Mange lever i husholdninger som har sin hovedinntekt fra støtteordninger fra det offentlige, noe som gir det signal at de har rett til å leve på andres bekostning, og at det ikke er nødvendig å jobbe.

Videre lever de under et rettssystem som innebærer at det er ingen eller svært lave straffer for en rekke kriminelle handlinger. (Da opptøyene begynte fikk politiet ordre om å ligge lavt i terrenget: «Police were ordered to ‘stand and observe’ rioters as they laid waste to London’s streets instead of confronting them, it was claimed today», kilde Document.no).

Dessuten lever de i en kultur hvor det ikke er noen respekt for den enkeltes rett til å styre sitt liv slik han ønsker, og til å ta konsekvensene av egne valg, dette siden alt mulig er regulert av det offentlige, og det er et vell av støtteordninger. Og til slutt i denne listen: Det er store hindringer i veien for de som vil etablere bedrifter og drive produksjon, verdiskapning, dvs. det er store hindringer for de som kan og vil etablere arbeidsplasser.

Hva er det som er felles for alt dette? Hva er det som er grunnleggende og som alt dette er utslag av? Mangel på frihet, mangel på ansvar, dårlig offentlig skole, rett til å leve på andre, reguleringer dvs. hindringer av verdiskapning, subsidiering av familiesplittelser, etc.?

Jo, alt dette er fundamentale bestanddeler av velferdsstaten. Med andre ord: det som er skjedd i London (og i Athen og i Paris) er en nødvendig konsekvens av velferdsstaten. Velferdsstaten vil nødvendigvis føre til den utvikling vi har sett i London (og i Athen og i Paris), en utvikling som vi også snart vil se i andre storbyer i alle de land som er organisert som velferdsstater. For å si det rett ut: Velferdsstaten produserer barbarer. Vi sier ikke at alle blir slik, langt i fra, det vi sier er at en betydelig andel blir slik, og at disse kan ødelegge mye for alle andre.

La oss her ta med et sitat fra Thomas Dalrymple: ”The youth of Britain have long placed a de facto curfew on the old, who in most places would no more think of venturing forth after dark than would peasants in Bram Stoker's Transylvania. Indeed, well before the riots last week, respectable persons would not venture into the centers of most British cities or towns on Friday and Saturday nights, for fear—and in the certainty—of encountering drunken and aggressive youngsters. In Britain nowadays, the difference between ordinary social life and riot is only a matter of degree, not of type”

Alternativet til velferdsstaten er et system hvor hver enkelt har frihet og ansvar for seg selv, hvor det er respekt for eiendomsretten, hvor det ikke er statlige hindringer for verdiskapning, hvor man ikke har noen rett til å leve på andres bekostning, hvor gode egenskaper belønnes på det frie marked, hvor det ikke er noen statlig subsidiering av ansvarsløshet, og hvor reell kriminalitet straffes strengt. Kort sagt, alternativet er laissez-fare kapitalisme.

I et sivilisert samfunn er alle mellommenneskelig forhold frivillige (bortsett fra at kriminelle kan fengsles med tvang). Det er kun dette som er sivilisert. Sivilisasjon forutsetter respekt for andre mennesker, for deres ønsker og deres (fredelige) handlinger, Dette igjen har en svært viktig forutsetning: respekt for eiendomsretten.

Å bruke tvang overfor andre fredelige mennesker for å få dem til å oppføre seg på bestemte måter, slik alle andre systemer enn kapitalismen bygger på, er intet annet enn barbarisk.

La oss avslutte med å sitere Leonard Wolf: «Anyone can be a barbarian, but it takes an effort to be a civilized human being».

Helt til slutt: Hva må gjøres? De som bevislig deltok i hærverk etc. må straffes så strengt som dagens lover tillater. Deretter må alt dereguleres, skatter og avgifter må settes ned, det må foretas reelle privatiseringer, og støtteordninger må gradvis avvikles. Kun dette kan bringe de samfunn som i dag er velferdsstater tilbake på rett kjøl. Hvis dette ikke skjer vil det vi har sett i London (og i Paris og i Athen) bare være begynnelsen.

.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.dagbladet.no/2011/08/09/nyheter/london/utenriks/plyndring/opp...

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10081206

http://online.wsj.com/article/SB1000142405311190391810457650403388116880...

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7748200

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3208266.ece

http://en.wikipedia.org/wiki/Single-parent

http://www.document.no/2011/08/london-politiet-hadde-ordre-om-a-ligge-lavt/