I disse dager pågår den årvisse Øya-festivalen. Store mengder mennesker samler seg for å nyte god musikk og spennende artister, noen nye og noen gamle favoritter fra tidligere tider. De samles for å treffe gamle og nye venner, for å drikke øl, og for å teste ut siste nytt i nødvendig festivalutstyr som f.eks. regntøy og gummistøvler.

Slike kultursamlinger er svært viktige og nyttige, og de gir mange av tilhørerne store opplevelser og minner for livet.

Men i disse dager er det alltid slik at det er noen som blir misfornøyde, og de blir misfornøyde også med ting som burde være helt normale.

Vi siterer fra Aften s forside 9. august: ”Rocka gullgrube … De fem Øya-eierne har tatt ut millioner i utbytte”. Inne i avisen leser vi bla. følgende: Øya øker for tolvte år på rad. Blant landets lønnsomme festivaler. [Eierne] tok ut millioner i utbytte i 2009.”

Men hva er egentlig problemet? Jo, Øya-festivalen er en viktig kulturbegivenhet, og da får den ikke være i fred fra det offentlige: ”Øya-festivalen får årlig ca tre millioner kr i offentlig støtte, og benytter seg av gratis arbeidskraft fra ca 2000 frivillige.”

Tidligere har kommunen truet med å trekke støtten dersom eierne tar utbytte.

Meningen er åpenbart at dersom festivalen får offentlig støtte, så skal eierne ikke kunne ta utbytte. Dette betyr at mens de som spiller og underholder på festivalen skal ha anledning til å tjene store penger på det de gjør, så skal de entreprenørene som satte det hele i gang, og som i mange år satset tid og penger og arbeid for å få en årlig festival til å bli et toppkvalitetsprodukt, ikke ha anledning til å tjene god slant når det endelig etter mange år med slikt og svette begynner å lønne seg.

VI i DLF synes dette er urettferdig. Vi er imot at det offentlige skal legge begrensinger på hvordan private firmaer benytter sine penger. Har de mulighet til å la eierne ta utbytte så har de all moralsk rett til dette, og de bør også ha full juridisk rett til dette.

Men vi ser at det kan oppstå et problem for institusjoner som mottar offentlig støtte. Løsningen på dette er dog meget enkel: alle offentlige støtteordninger bør avvikles! I samme grad bør skatter og avgifter avvikles.
Dette løser problemet helt, og det er den løsningen som DLF har gått inn for i alle år.

De som har skapt og bygget opp Øya-festivalen bør absolutt kunne ta et utbytte, og hvis kommunen har problemer med dette så kan de avvikle sin støtte.