Sykehuskuttene - hva handler de om?

Vi siterer først fra nrk.no: ”– Sparing truer Oslo-sykehusene…

I dag avgjør styret i Oslo Universitetsykehus om de skal gjennomføre ledelsens spareplan.

Sykehuset må spare 500 millioner kroner i år, halvparten skal spares på driftbudsjettet - resten spares ved å utsette investeringer.

Samtidig er Oslo Universitetssykehus inne i en stor omstillings- og sammenslåingsprosess.

– Innsparingene ved Oslo-sykehusene setter sykehusfusjonen i fare. All flytting og omlegging koster selvsagt penger. De midlene har vi ikke. Når de midlene ikke er der, så får vi ikke gjort smarte, gode logistiske endringer, sier Wølstad-Knudsen.

Administrerende direktør Siri Hatlen har tidligere uttalt at innsparingene vil gå utover pasientsikkerheten.

Innsparingskravet kom blant annet som følger av at 160.000 innbyggere i Oslo ble overført til Akershus universitetssykehus. Dermed forsvant inntekter på 1,8 milliarder kroner ut av Oslo.

Oslo Universitetssykehus må fortsatt ha beredskap for disse pasientene i en overgangsfase.

Når sykehuset har fått færre pasienter, samtidig som for få ansatte har ønsket å flytte over til Ahus, har det blitt opphopning av for mange ansatte ved Oslo Universitetssykehus, noe som bidrar til å gjøre det vanskelig å spare nok penger” (sitat slutt).

Det er flere elementer inne i bildet her (omlegginger, fordeling av pasienter til andre regioner, etc.), men essenesen er som følger: sykehusene får mindre penger enn de trenger.

Politikerne har reelt sett sagt til sykehusene at de skal helbrede alle som trenger behandling. Da har sykehusene svart at ”Da trenger vi x milliarder kr”. ”Fint”, svarer politikerne ” her er halvparten av det dere ber om. Men husk at dere skal helbrede alle som trenger det”.

Det er derfor det er sykehuskøer, og det er derfor sykehusene må kutte.

Hvorfor kan ikke sykehusene få så mye penger de trenger? Fordi det ikke er nok penger. I valgkamper later politikerne fra de store partiene som om de kan løse disse problemene hvis de bare kommer i posisjon, men slik går det aldri. Mao. dette problemet er umulig å løse.

De politikere som tror at dette problemet kan løses, de lurer seg selv, eller de lurer velgerne.

Å ha en ordning som innebærer at alle skal få det de ønsker seg, det er umulig. Dersom man forsøker, for eksempel ved å gi alle gratis sykehusbehandling, vil det alltid føre til større og større problemer: køer, ventelister, dårlig behandling, mer byråkrati (for eksempel forteller leger i avisene de siste dagene at de bruker halvpartene av sin tid på å fylle ut skjemaer, tid som de ellers kunne brukt på å behandle syke), osv.

Altså; dagens system fungerer ikke godt, og det vil bli verre og verre. Allikevel later alle etablerte som om man kan løse problemene ved å bevilge mer penger. Dette er feil. Mer penger til systemet vil bare føre til at det eser ut, og at forbedringen av tilbudet i beste fall bare blir marginal. Videre vil forbedringene koste langt mer enn de smaker. Mer penger til sykehusene vil også forutsette økede skatter og avgifter, og dette er ødeleggende for økonomien (økede skatter og avgifter vil nødvendigvis føre til at noen slutter å jobbe, til at noen jobber mindre, til at noen går over på trygd, til at det blir mer svart arbeid, til at produktive folk rømmer landet, osv. - og alt slikt er svært skadelig for produksjon/velstand).

Det som må til et en fundamental omlegging, man må ha en omlegging til et system hvor pengene ikke går innom staten/politikerne, men hvor hver enkelt har en sykeforsikring i samsvar med egne prioriteringer, og så benytter denne forsikringen til å dekke de kostnader man pådrar seg dersom man må benytte seg av et sykehusopphold (eller pådras seg andre store helseutgifter).

Kun da kan man få et effektivt og godt tilbud som ikke vil være preget av det som dagens norske system lider under (køer, nedskjæringer, ventelister, skjemavelde, osv).

Det er ikke bare det norske systemet som er slik, også for eksempel det amerikanske helsevesenet er gjennomregulert av det offentlige, og er derfor langt dårligere for pasientene enn det burde ha vært. Nedenfor linker vi til noen artikler som i detalj beskriver problemene i USA, og hvordan det amerikanske helsevesenet bør reformeres i samsvar med de prinsipper vi har skissert.

La oss også ha sagt at å tro at man kan ha et system hvor man bare får det man trenger er verre enn grenseløst naivt, det tyder på en aktiv innsats for å ignorere fakta som man burde forstå må tas med i vurderingen. At mange velgere tror dette får så være, men at tilsynelatende oppegående politikere tror det …, vel, det er vanskelig å tro at dette skyldes noe annet enn et bevisst forsøk på å lure velgere for selv å få stemmer og oppslutning.

Mao. å tro at man kan ha systemer som er slik at man bare kan få det man ønsker seg, det er intet annet enn ren ønsketenkning, ønsketenking som innebære at man med vitende og vilje ignorerer fakta. Baserer man seg på slikt vil det alltid gå galt. Og det ser vi at det er i ferd med å gjøre.

.
.
.
.

.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7648493

http://www.theobjectivestandard.com/issues/2008-fall/mandatory-health-in...

http://www.theobjectivestandard.com/issues/2007-winter/moral-vs-universa...

http://www.theobjectivestandard.com/issues/2009-winter/affordable-health...

http://theobjectivestandard.com/issues/2011-spring/health-care-charity-s...

http://www.theobjectivestandard.com/issues/2010-fall/america-health-care...

http://www.theobjectivestandard.com/issues/2010-spring/hippocratic-oath.asp

http://www.theobjectivestandard.com/issues/2009-winter/pharmaceutical-in...