Avbetaling er en fin ting. Hvis man trenger en ny TV eller en ny sofa eller en ny bil nå, og er sikker på at man vil kunne betale dem om et år eller to, så er avbetaling en fin ordning. Men hvis man ikke er sikker på at man kan betale om en stund så er det best å vente med kjøpet til man har pengene. Hvis ikke vil man kunne ende opp med en stadig større gjeld. Enkelte skyver da gjerne gjelden foran seg, man skyver den inn i fremtiden - og da kan det gå virkelig ille hvis man ikke legger om i tide.

Nå er de slik at privatpersoner som ønsker å kjøpe på avbetaling blir kredittvurdert, og dette begrenser mulighetene til å komme virkelig dårlig ut.
Velferdsstaten er en måte å organisere samfunnet på hvor man kjøper alt viktig på avbetaling, og hvor dette ikke skjer individuelt, men kollektivt. Man betaler skatter og avgifter, ønsker at de skulle være lavere, og så forventer man at det som skatten er betaling for – skole, veier, helsetilbud, kultur, osv. – skal bli bedre og bedre og mer og mer tilgjengelig. Dette er intet annet enn en form for avbetaling, og det er egentlig en form for avbetaling uten noen kredittvurdering.

Stater tar opp lån for at politikerne skal kunne strø om seg med løfter, og dette må de for å bli valgt.

Hvordan vil dette ende i praksis? Jo, det vil ende som man nå ser det i Helles. Vi siterer fra Aftenpostens forside i dag: ”Unge grekere får regningen. Sara Gita (26) sliter på jobbmarkedet og frykter for fremtiden. Hun er sint og fortvilet, og er ikke alene. Gresk ungdom er blant dem som blir hardest rammet av foreldregenerasjonens feilgrep”.

La oss også sitere noe fra Aftenposten 8/9-2009, hvor DLFs leder Vegard Martinsen svarte er på spørsmål i ungdomsspalten Si:D. Vi gjengir kun et av svarene (alle svarene som ble sendt inn kan leses her http://stemdlf.no/node/4530?page=1 )

Spm: Hvorfor bør ungdom/førstegangsvelgere velge nettopp deres parti?
Dagens system, velferdsstaten, innebærer at det legges stadig større byrder på de unge og på fremtidige generasjoner. DLF er det eneste partiet som vil ha et system hvor hver enkelt betaler for seg selv og hvor man ikke velter byrdene over på andre og på fremtidige generasjoner.

Dessuten er det slik at velferdsstaten gjennom høye skatter straffer de som jobber produktivt og gjennom ulike støtteordninger i større eller mindre grad belønner passivitet. De som skal overta samfunnet vil ikke være tjent med et slikt system, de vil være tjent med et system hvor arbeid og verdiskapning belønnes …”.

Med andre ord: velferdsstaten er en form for avbetaling hvor man kan skyve en stadig økende gjeld foran seg – men på et eller annet tidspunkt vil regningen komme. Og jo lenger man venter, jo større vil gjelden bli, og de som må betale er fremtidige generasjoner. Så det som skjer i Helles nå, og som snart vil skje i de andre velferdsstatene (først ut er land som Spania, Italia, Portugal, Irland og England), det vil også skje i Norge. Det er ikke overraskende at unge grekere er ”sinte og fortvilet”.

Hvis man vil ha en oppskrift på hvordan man kan unngå dette så kan man finne dette i DLFs program: http://stemdlf.no/stortingsprogram