I dag legger regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett, og et av elementene i dette forslaget er at det skal bevilges ca 4 milliarder kr mer til kommunene. Dette skal være frie inntekter, dvs. penger som kommunene kan disponere selv.

Dette skal være bra i og med at det er kommunene som vet hvor behovet for øket innsats er. I praksis betyr dette at kommunene skal få benytte pengene til slike ting som for eksempel pleietilbud til personer som trenger mer eller mindre kontinuerlig hjelp.

Ja, kommunene er nærmere behovet enn staten. Men det er jo mulig å komme enda nærmere enn dette, det er faktisk mulig å komme helt nær til der hvor behovet og etterspørselen er. Dette kan oppnås ved at det ikke er kommunen som bruker pengene, men den enkelte selv.

Dvs. hvis det er kommunene som har pengene så vil den bruke dem på tilbud i samsvar med kommunepolitikernes totale prioriteringer. Men dette omfatter ikke bare omsorgstilbud, det omfatter også slike ting som kurs og reiser for politikere og byråkrater, det omfatter nye kulturbygg og nytt rådhus, det omfatter representasjon, osv. Dessuten er en byråkratisk styringsmodell, som det offentlige nødvendigvis må ha, svært lite effektiv og svært kostbar. Dvs. kommunene har en pott penger, og så må den prioritere de virkelig nyttige tiltak som en del av alt det som disse pengene skal brukes til.

Men dersom den enkelte selv hadde kunnet bruke pengene så ville de bruke dem i enda større grad i samsvar med egne behov og ønsker. Da vill enhver sørget for for eksempel å ha avsatt penger til et tilfredsstillende tilbud når man blir gammel.

Siden den enkelte da ikke ville bruke spesielt mye penger på politikeres representasjon og et fordyrende byråkrati, ville dette føre til at tilbudet av ”myke hender” og andre ting den enkelte selv vil prioritere vil bli enda bedre enn i dag.

DLF mener altså at tilbudet ville blitt bedre dersom pengene ble brukt så nær behovet som mulig, dvs. av den som har behovet, og ikke som i dag av politikere og byråkrater i kommunene på vegne av de som har behovet.

Vi vil også si at dette er den eneste moralske modellen, dvs. vi mener at det at enhver får beholde sine penger selv slik at vedkommende kan bruke dem som man ønsker er det eneste moralske.

Dette betyr ikke at vi mener at staten og kommunene skal overføre penger til hver enkelt, det betyr at vi mener at den enkeltes inntekt ikke skal beskattes, og at enhver da skal kunne få beholde og derved bruke sine egne penger også på slike ting som i dag finansieres via skattepengene (skoletilbud, pensjoner, kultur, helse, omsorg, osv).

At dagens modell med stor grad av offentlig omfordeling er urettferdig ( hvorfor skal for eksempel beboere i kraftkommuner ha så mye bedre tilbud enn beboere i andre kommuner? – spesielt når dette kommer av at beboere i andre kommuner finansierer dette ved å betale overpris for strømmen) og ineffektiv og korrupt (dette kan vi lese i avisene hver dag, f.eks. ” … i 2009 og 2010 [ble det] varslet om omfattende juks med håndteringen av ventelister ved Sykehuset Asker og Bærum.”)

DLF mener altså at enhver bør få beholde sine penger selv Kun dette kan føre til et minimum av problemer og et stadig bedre tilbud for alle.

Hva sier de andre partiene til dette? Det er selvsagt imot, fordi et slikt system vil bety at det unødvendige og fordyrende mellomledd som de styrende politikere og bråkrater er da ville bli borte, og at de som nå er i dette unødvendige mellomleddet i stedet måtte skaffe seg produktive jobber (de måtte da jobbe med å skape verdier i stedet for som i dag å jobbe med å omfordele verdier som andre har skapt), og dette er kanskje vanskelig for personer som er dyktige til to ting: til å prate og til å bortforklare at de ikke fikk gjennomført det de sa de skulle gjennomføre.

Hvis du vil vite mer så les vårt program: http://stemdlf.no/stortingsprogram

Så vil du ha en endring over til noe langt bedre enn det vi har i dag: stem DLF!
.
.
.
.
.
.

http://advarsel.no/2011/05/11/sykepleiere-hedres-etter-varsling/