Vi siterer først fra SNL: ”Schweigaard [professor i sosialøkonomi, stortingsrepresentant fra 1842 til 1869, var] nasjonsbygger og modernisator ….. Schweigaard var økonomisk liberalist, men han var ikke tilhenger av en ekstrem laissez-faire-ideologi, av ideer om at staten måtte bygges ned til en “minimumsstat”….

Et hovedanliggende var å trumfe igjennom frihandel, og i forbindelse med dette å styrke og utvikle skipsfarten. Frihandel og en utbygd skipsfart skulle være motoren i det økonomiske oppsvinget i Norge. Samtidig skulle staten engasjere seg i å bygge ut kommunikasjoner, fjerne økonomiske privilegier og andre hindringer for et integrert innenlandsmarked, rasjonalisere bank- og pengevesenet, effektivisere jordbruket og modernisere utdannelsen. Schweigaard stod i spissen for denne moderniseringsstrategien i hele sin tid som stortingspolitiker.”

Men gikk dette bra? På kort sikt, Ja. Men hva ble resultatet på lang sikt? Historikeren Øystein Sørensen skriver (i boken "Anton Martin Schweigaards politisk tenkning") at ”Schweigaard bidro gjennom sitt engasjement for skipsfarten kanskje mer enn noen annen til å konservere den norske skipsfartsteknologien”. Dvs. Norge satset på seilskuter når dampen var i ferd med å gjøre sitt inntog. Sørensen stiller også spørsmålet: ”Var det slik at Schweigaards moderniseringsstrategi …bidro til å hemme utviklingen i perioden som fulgte og på lengre sikt?”

Vi vil si at svaret på dette er Ja: statlige inngrep bidrar til å konservere, til å forsinke den teknologiske utvikling, til å konservere, til å være nær toppen med gårsdagens teknologi.

Vi kom til å tenke på dette da vi så et oppslag på nrk.no i går: ”Offentlige kraftselskaper har investert 11 milliarder kroner på utbyggingen av superraskt fiberbredbånd, men sliter med å skaffe kunder.

Det er verdens beste og raskeste bredbånd, men også verdens dyreste. Og pengene som brukes er hovedsaklig offentlige kroner som kunne vært brukt til å fylle skolebasseng og styrke eldreomsorg.

Teleanalytiker Tore Aarønæs i Norsk Telekom mener kraftverkene har sløst vekk store summer på ulønnsom superbredbåndutbygging.

– Jeg tror veldig mange kommuner egentlig ikke forstår rekkevidden av dette. Vi begynner å nærme oss noe som ligner Terra-skandalen. De har satt i gang noe de ikke har sett risikoen ved, sier Aarønæs som nylig har publisert ut en rapport om temaet.

Aarønæs har regnet seg fram til at kraftselskapene kommer til å tape minst halvparten eller mer på det han omtaler som et gigantisk tapsprosjekt:
– Det er altså snakk om 5-6 milliarder kroner. Det er ganske mye penger for kommune-norge, som vi som regel hører om at har dårlig råd, sier Aanønæs til NRK.

Troms Kraft har tapt flere titalls millioner kroner på fiberbredbånd, og har i likhet med mange andre kraftselskaper nå satt på bremsene.

– Vi opplever at det offentlige ikke bidrar nok med midler for å sikre at utbygging i grisgrendte strøk blir lønnsomt, sier konserndirektør Erling Dalberg.
– Det er også en manglende etterspørsmål fra kundene om høyhastighets bredbåndstjenester som også gjør at den utbyggingstakten vi la opp til ikke har den farten lenger som vi hadde til å begynne med, sier han" (sitat slutt).

Det er ikke nødvendig å si mer: en ekstremt stor andel av de pengene det offentlige bruker sløses bort, og pengene ville ha blitt bedre brukt om de som pengene er tatt fra hadde kunnet bruke dem selv.

DLF vil ha full individuell frihet, og vi vil derfor ikke ha noen statlige prosjekter (innen næringsvirksomhet) i det hele tatt. I motsetning til Schweigaard er DLF altså tilhengere av en "ekstrem laissez-faire-ideologi", og kun en politikk i samsvar med dette vil kunne unngå alle de feil - og all den enorme sløsing - som statlig innblanding i næringsvirksomhet medfører.
.
.
.
.
.
http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7624614