Mange av de som spiller sjakk kjenner muligens websiden chess.com. På denne siden kan man spille sjakk, og det er mange motspillere å velge mellom: siden har mer enn 3 000 000 medlemmer fra hele verden, og til enhver tid er det noen tusen som er pålogget. Vil man spille kan man bare markere dette på siden og snart dukker det opp en motspiller som tar utfordringen. (NB Det er et politisk poeng med dette.)

På denne siden, som altså er gratis å bruke, kan man spille sjakk i utallige varianter; man kan spille lynsjakk med ulike betenkningstider, man kan spille turneringer, man kan spille med tilfeldige personer eller med personer man selv velger. Man kan analysere på separate brett, man kan lage notater, og man kan chatte med motspilleren. Trekk noteres, og det føres poengregnskap over utslåtte brikker. Alle partier blir lagret ”forever”, og man kan når som helst sende dem inn for analyse. Etter hvert parti får man justert sitt ratingtall, som viser ens styrke. (Når man velger motsander så velger man innenfor et styrkenivå.)

Siden inneholder også oppgaver, leksjoner, blogg, nyheter, og det er muligheter for diskusjon og mail. Dette er som sagt gratis, men dersom man betaler – minstebeløpet er ca kr 170 per år – så får man ekstra fordeler, bla. mer fancy brikker.

Vi må si at vi er imponert over hva denne siten er i stand til å tilby. Og attpå til gratis. Hva som er blitt lagt ned av arbeid, oppfinnsomhet, kreativitet og utholdenhet for å få til et så godt tilbud er bare imponerende. Dette er altså et tilbud hvor personer over hele verden kan spille sjakk med hverandre, og hvor alt tas vare på ”forever”.

Vi kom til å tenke på dette da vi nylig på Dagsrevyen så en reportasje om overføring av pasientopplysninger i det norske helsevesenet. En pasient ble sendt med ambulanse fra et sykehus til et annet. Hvordan overførte man så opplysningene fra det ene sykehuset til det andre? Jo, opplysningen som fantes i avsendersykehusets datamaskin ble printet ut, utskriften ble lagt i en konvolutt, og konvolutten ble overlevert til ambulansesjåføren. Sjåføren tok den med seg i ambulansen, og så ga han den til en sykepleier på det mottagende sykehus. Der ble så opplysningene tastet inn i datamaskinen av en sykepleier som brukte en time på jobben.

Her ser vi klart en tydelig forskjell på en privat løsning mht dataoverføring (chess.com) og en offentlig løsning (norsk helsevesen). Ja, det er vesentlige forskjeller, for eksempel må pasientopplysninger behandles slik at de ikke blir tilgjengelige for uvedkommende. Men det slår oss at et system som går ut på at opplysninger skal overføres mellom datamaskiner blir overført på papir for at de så skal tastes inn igjen må være avlegs.

Hva kommer denne forskjellen av? I det private er det fritt frem for innovasjon, gode ideer belønnes og brukes, og hvis noe ikke fungerer så skifter man det ut øyeblikkelig.

I det offentlige er det annerledes. Der blir folk forfremmet etter ansiennitet, innsats er mer eller mindre irrelevant, kreativitet og oppfinnsomhet må først godkjennes av utallige råd og utvalg. Videre, lover og regler og forskrifter og rundskriv må følges, og de er i beste fall basert på forrige generasjons løsninger. Dessuten er det lite eller intet incitament til forbedringer som kan prøves ut direkte; alt må innom mer eller mindre politiske fora for beslutningstagere på ulike nivåer, nos oms tar tid og er demotiverende. Og resultatet ser vi: Vi vet alle hvor effektiv NAV er blitt etter de siste reformer.

Tenk hvis den kreativitet som de som står bak chess.com (og andre lignende sider) har vist kunne blitt benyttet i viktige område som helsevesenet, og ikke bare til underholdning. Men skal dette bli mulig må de viktige områdene privatiseres og dereguleres. Grunnen til at slike kreative folk holder på med underholdning er at de viktige områdene er offentlige, og derfor er de gjennomregulert og derfor er de statiske og byråkratiske og ineffektive, og kreative folk søker seg ikke dit.

.
.
.
.
.
www.chess.com