Statens eneste legitime oppgave er å beskytte innbyggerne mot kriminelle (ved å drive politi og rettsapparat) og mot okkupasjon og krig ved å drive et militært forsvar (for å avskrekke eller evt. å stanse angrep/ invasjon fra et fremmed lands styrker). Staten har ingen andre legitime oppgaver. Det er altså dette staten bør drive med.

Men i en rekke tilfeller viser det seg at staten gjør det motsatte, dvs. at den med et aller annet påskudd direkte krenker sine innbyggere, eller dekker over når andre gjør det.

Dagbladet i går gir et eksempel på dette. Bakgrunnen for saken var at det åpenbart var viktig for norske myndigheter å ha et godt forhold til et bestemt diktatur - Libya, og, for å beholde dette gode forholdet, dysset myndighetene ned at norske sjøfolk var blitt torturert av representanter for dette diktaturer.

Vi siterer fra Dagbladets artikkel: ”Norske sjøfolk torturert av Kadhafis fryktede stab.

Bjørn Ivar Johansen …ble torturert av sikkerhetsstaben til Libyas leder Muammad Kadhafi i 1984. …

5. mai 1984 ble det norske bulkskipet Germa Lionel tatt i arrest kort tid etter ankomst til Tripoli. Mannskapet ombord ble mistenkt for å være spioner eller britiske kommandosoldater som ville gjøre kupp mot Muammad Kadhafi. Bjørn Ivar Johansen var overstyrmann ombord på skipet. Under torturbehandlingen mistet han snart oversikten over tid og sted. Nyrene hans ble alvorlig skadet. Hodeskallen hans ble knust og tenner ble slått ut med hjelp av et kalashnikovgevær.” (sitat slutt). En annen norsk matros ble torturert til døde.

Dette er svært ille, og burde egentlig ha ført til krig mellom Norge og Libya. Men dette er ikke det verste i denne historien.

Vi siterer videre fra Dagbladet: ” …Matros[en som døde] ble sendt med likkiste hjem til Norge. Han ble obdusert og det ble fastslått at han var torturert til døde. Da reagerte norske myndigheter, som sendte folk fra Sjøfartsdirektoratet, Utenriksdepartementet og Kripos til skipet. …

- Kripos nektet meg å fortelle hva som egentlig hadde skjedd. Det ble holdt en merkelig sjøforklaring i Odda etterpå, men vi ble fortalt hva vi skulle si for å unngå utenrikspolitiske problemer. Det har jeg aldri akseptert. I ettertid var jeg full av hat mot Kadhafi og hans regime, men også mot rederiet som gjemte seg bort og slo seg konkurs etterpå.

Det er svært ille at også rederiet sviktet sine ansatte, men det verste er at norske myndigheter ved Kripos dekket over det som hadde skjedd: ”- Kripos nektet meg å fortelle hva som egentlig hadde skjedd. Det ble holdt en merkelig sjøforklaring i Odda etterpå, men vi ble fortalt hva vi skulle si for å unngå utenrikspolitiske problemer.”

For å dekke over at representanter for et diktatur har torturert og drept uskyldige nordmenn pålegger Kripos de som har vært utsatt for dette å ikke fortelle om det som har skjedd.

Vi synes dette er forferdelig. Noen må stilles til ansvar for dette, og det må være den som var utenriksminister på dette tidspunktet, og alle andre som var direkte involvert i Kripos ordre til torturofferet om at han ikke måtte fortelle at han var blitt torturer av libyske sikkerhetsstyrker.

At norske myndigheter ikke beskytter norske borgere skjer hele tiden og er dessverre ikke oppsiktsvekkende, men at norske myndigheter med vitende og vilje dekker over tortur og drap for å beskytte et diktatur, er ekstremt kritikkverdig.

Noe må gjøres for å stille de ansvarlige for retten.
.
.
.

.
.

http://www.dagbladet.no/2011/02/22/nyheter/kadhafi/tortur/germa_lionel/1...