I forbindelse med arrestasjonen av lovbryteren Marie Amelie er det rettet kritikk mot politiets handlemåte: hun ble visstnok arrestert av åtte kraftige menn etter et foredrag på Nansenskolen ved inngangen til Nansenåret. (Nansen er også kjent for sin innsats for flyktninger, og det er dette som skal markeres i 2011 …).

Men politiet gjorde bare de som deres oppgave tilsier at de skulle gjøre: politiet skal stanse forbrytelser og arrestere lovbrytere, dvs. bringe dem in for behandling i rettsapparatet. I denne saken finnes det lovlige vedtak om at Amelie skal sendes ut, og dette har vært igjennom alle ankemuligheter. Et meget stort antall mennesker i samme sitasjon som henne er blitt sendt ut. Det velkjente prinsipp som man ellers snakker så pent om og slutter opp om full ut – likhet for loven – skulle da tilsi at Amelie skal sendes ut.

Politiet har derfor en svært viktig rolle. Og ikke bare det, de oppgaver politiet da har fått er iblant meget vanskelige å utføre. Det er politiets mannskaper som står mellom alle oss fredelige og lovlydige borgere på den ene side og mellom de som lager bråk eller begår innbrudd og tyveri og vold og det som verre er på den annen side – det politiet gjør er å beskytte oss og det vi eier mot folk som bare er ute etter å ødelegge. Dette skjer i samsvar med et fastsatt lov- og regelverk. Videre må politiet ofte handle raskt, og viktige beslutninger må tas der og da i løpet av meget kort tid. En byråkratisk handlemåte hvor man kan bruke vinter og vår på å treffe beslutninger i bagatellmessige saker er meget fjernt fra den virkelighet politiet må forholde seg til hele tiden, men det virker som om den sendrektige byråkrat-metoden er den eneste tilnærmingsmåte som politi-kritikerne kjenner til.

Vi er altså politiet stor takk skyldig. Politiet gjør en viktig og vanskelig oppgave, og de fortjener stor støtte og stor takk.

Spesielt ille er det dersom politikere kritiserer politiet – politiet har som jobb å gjennomføre de vedtak politikerne har fattet (eller administrative oppfølginger av dem). Dersom politikere kritiserer politiet så kritiserer de de som skal gjøre det de som politikere ha bedt dem om å gjøre.

Dette betyr ikke at vi mener at man aldri skal kritisere politiet. Vi mener at dersom de virkelig gjør noe galt, eller begår store tabber som de burde ha forutsett, så kan man fremme kritikk. Men det er ikke skjedd i Amelie-saken, og det er heller ikke skjedd i mange av de andre sakene hvor politiets handlemåte er blitt kritisert.
.
.
.
.
.

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/her-blir-maria-amelie-paagrepet-av-p...

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10021239