Pensjon, studier og arbeid

NAV kjører for tiden en fiffig reklamesnutt om pensjon på enkelte radiokanaler. Lytteren hører en samtale mellom en mann som studerer og studerer og aldri blir ferdig, og en snusfornuftig kvinne som sier at ”-Nå må du skynde deg og bli ferdig og komme deg i jobb; husk at inntekten i alle arbeidsårene teller når pensjonen skal beregnes, og jo færre år du har vært i arbeid, jo lavere blir pensjonen”.

Denne utvidelsen av pensjonsgrunnlaget er det siste av en rekke tiltak myndighetene har satt i verk de siste årene for å bremse de raskt voksende pensjonsutgiftene; tidligere var det slik at de 20 beste arbeidsårene talte når pensjonen skulle beregnes. Når nå alle år teller så betyr dette at alle vil få lavere pensjon enn man tidligere trodde.

Men vårt poeng i dag er ikke det økonomisk uholdbare i dagens pensjonsordning, og heller ikke er det politikernes stadige løftebrudd, vi skal fokusere på følgende: hvorfor er pensjonsordningen slik som beskrevet i reklamen, dvs. hvorfor skal vi selv ikke kunne påvirke størrelsen på den (annet enn ved å velge antall år man jobber)?

En pensjon er intet annet enn et uttak av oppsparte midler. Mens man arbeider setter man av penger, enten ved direkte sparing eller ved investeringer, dette for å ha midler når man ikke lenger orker eller ønsker å arbeide.

I utgangspunktet burde alt dette være opp til en selv: man burde selv kunne bestemme hvor mye man ville spare, hvor stor pensjon man vil ha, når man vil gå av med pensjon, etc.

I dag er alt dette nærmest umulig. Og ikke bare er det umulig, siden alt ved pensjonsordningene styres av politikerne så blir den styrt på en uansvarlig måte, og alt blir dårligere enn forventet for alle. Og man bør ikke bli overrasket dersom reglene når man skal gå av med pensjon er helt annerledes enn da var da man startet sin yrkeskarriere.

DLF er for at man skal ha et sunt og ansvarlig pensjonssystem, og hvor man ikke baserer ordningen på politikeres nærmest medfødte trang til å gi og så til å løpe fra valgløfter.

DLF mener derfor at man selv bør få beholde de penger som staten i dag tvangssparer for en. Da kan man selv bestemme hvor mye man vil spare, hvordan man vil ha pengene utbetalt (for eksempel mer mens man er ung pensjonist og kanskje er i form til å bruke dem og mindre når man blir eldre, eller like mye hele tiden), når man skal ta ut pensjon (i dag er dette helt bestemt av det offentlige), hvordan man vil spare (like mye hele tiden mens man jobber eller mer mens man tjener best), etc.

Men kanskje noen vil si at folk flest ikke er i stand til selv å spare opp til sin pensjon? Da vil vi si at folk flest klare å kjøpe ikke bare mat og klær og bolig, de klarer også å kjøpe biler, hus, brannforsikringer, livsforsikringer, etc. Og da er de også i stand til å kjøpe en pensjonsforsikring (og helseforsikring, og skoleplass til sine barn, etc.).

DLF er altså for en full privatisering av pensjonsordningene. DLF vil at enhver skal få beholde de penger som staten i dag tvangssparer for en på dårlige betingelser, at enhver skal kunne kjøpe den type pensjonsforsikring man måtte ønske, og at enhver selv skal kunne bestemme sin egen økonomi som pensjonist.