Vi er klar over at det aller meste politikerne bestemmer er skadelig, dvs. at det fører til lavere velstand og mer ustabile forhold for folk flest. Men noen ganger er det de gjør - eller forsøker å gjøre - så åpenbart galt at selv vi blir overrasket. Noen ganger vurderer politikere å sette i gang tiltak som er slik at alle, inkludert både politikere og økonomer, burde vite at det er ødeleggende på sikt.

Vi kom til å tenke på dette da vi i morges så forsiden på Aftenposten: ”Skal redde euroen” sto det. ”Det var på tide” tenkte vi, men så så vi teksten: ”Seddelpressen står klar. … Et mulig tiltak [for å redde euroen] er å sette i gang seddelpressen[dvs. å trykke opp flere euro-sedler]”.

Dette vil ikke redde euroen, det vil bare gjøre problemene enda større.
Penger er en vare som primært fungerer som et byttemiddel. Men det kan også brukes som en måte å spare på. Penger er også mål på økonomisk verdi. At pengene har stabil verdi er derfor svært viktig, ikke bare for at de som har spart ikke skal tape noe av verdien på sine sparepenger, men også for at de som har gjeld ikke skal få den kraftig øket. En stabil pengeverdi er også viktig for å gjøre langsiktig økonomisk planlegging mulig.

Det er derfor svært viktig at penger har en stabil verdi (eller en så stabil verdi som mulig).

Man kan gjøre pengeverdien stabil ved å ta vekk politikernes mulighet til å manipulere den. Den beste måten å ha en stabil pengeverdi på er å låse den opp imot gull. Ved å si at et visst antall euro er ekvivalent med en viss mengde gull, og ved at den som har utsted pengene er villig til å veksle inn papirpenger mot gull, vil pengeverdien være stabil.

Ingen kan da manipulere pengeverdien, dette fordi ingen kan manipulere gullmengden. En pengeseddel vil da alltid kunne veksles inn i gull, og pengene vil da være fullstendig pålitelige og sikre.

Men under dagens system, hvor penger altså ikke er forankret i gull, men er utstedt av en statlig sentralbank uten noen forankring, vil politikerne kunne manipulere pengeverdien så mye de vil.

De kan gjøre pengene mindre verd ved å trykke opp flere sedler. Grunnen til at pengene da blir mindre verd er at det blir mer penger tilgjengelig, og da vil verdien av hver pengeenhet (euro, nkr, usd, etc.) bli mindre. Dette merker man ved at hver pengeenhet kjøper mindre, dvs. at alt vi kjøper blir dyrere. Dette fenomenet er et resultat av inflasjon (inflasjon har vi når verdien av pengene synker).

Hvorfor gjør myndigheten dette? Jo de har i valgkamper tatt på seg så mange forpliktelser at de ikke kan gjennomføre dem uten ved å ta opp lån. Alt de har tatt på seg av løfter om lav pensjonsalder, bedre skoler, bedre helsetilbud, flere veier, flere støtteordninger, skal normalt betales med inntektene de får fra skatter og avgifter. Men når det beløpet som må gå til disse tingene vokser og vokser og vokser, så må politikerne ta opp lån. Etter hvert blir gjelden så stor at bankene som har lånt ut disse pengene til politikerne/myndighetene muligens begynner å gå konkurs fordi staten ikke kan betale tilbake (det er dette vi har sett i Hellas og Irland; og vil se i flere land i tiden fremover).

For å betale disse lånene, og derved redde bankene, kan da politikerne trykke opp penger og så betale gjelden på den måten. Men dette fører til at pengene blir mindre verd, til at alt blir dyrere, og til at folk får dårligere råd. Man kan si at inflasjon er en skjult skatt, en som ødelegger enda mer enn alle de andre beskatningsformene. Denne løsningen - å trykk penger - vil heller ikke gjøre noe for å rette på de underliggende problemene, dvs. at politikerne lover og lover og at man skal betale for det hele ved skatter og avgifter og inflasjon.

Hva burde disse statene gjort? For det første burde man ha sørget for å ha en stabil pengeverdi. I første omgang burde man ha tillatt gull som betalingsmiddel ved siden av de statlige pengene. Videre burde gullkontrakter bli tillatt (i dag er slike kontrakter forbudt, se lov om tvungent betalingsmiddel).

Så burde myndigheten ikke tilbudt noen redningspakker overhode. De burde innfridd sine forpliktelser, men ikke tatt på seg nye, dvs. at de unge burde selv kunne skaffe seg private helseforsikninger og pensjonsforsikringer, etc.
Så burde myndighetene ha begynt å deregulere og å privatisere, og så burde de ha begynt å innføre skattelettelser.

Hadde man tatt slike skritt ville stabiliteten og levestandarden kommet.
Man dessverre, dette kommer ikke til å skje med det første.

Vi siterer fra Aftenpostens kommentator Ola Storeng i dag: ”..noen må være villig til bruke penger og få fart på økonomien …” Dette er helt bakvendt, det som får fart på økonomien er ikke etterspørsel, det som får fart på økonomien er produksjon.

Myndighetene tror at det er etterspørsel som driver økonomien, og derfor forsøker de å støtte opp om etterspørsel ved å spre penger utover. Men dette er det motsatte av sannheten, det som driver økonomien er produksjon. Dette er fordi det som er viktig ikke er penger, det som er viktig er det man kan kjøpe for pengene, dvs. det som er produsert.

Det myndighetene burde gjøre er da å gjøre produksjon enklere: de burde deregulere, senke eller helst fjerne skatter, og avbyråkratisere. Da ville det bli virkelig fart i økonomen.

Det som nå gjøres vil muligens føre til visse positive virkninger på meget kort sikt, men på lang sikt vil det gjøre problemene enda større.

Men tilbake til utgangspunktet: det de forsøker å gjøre for å redde euroen vil bare ødelegge den ytterligere. Resultatet vil bli at euroen vil bli enda mindre verd enn den var da denne siste runde med pengetrykking begynte, og alle som bedriver reell verdskapning og som har med euro å gjøre vil stå igjen som tapere.