«Avisene skjelver»

«Avisene skjelver» påstår Aftenposten på forsiden av kultur-delen i går 25/11. Forklaringen? «Papiravisene har alltid hatt momsfritak. Men fritaket kan gå tapt nå, når Mediestøtteutvalget leverer et forslag til omlegging av norsk mediestøtte. Mediehusene frykter at resultatet blir avisdød og oppsigelser. Forskerne er ikke enige om hvilke konsekvenser en momsplikt vil ha for avisene.»

Inne i avisen er følgende mulige konsekvenser av en momsinnføring listet opp:

«15-20 aviser i umiddelbar fare for nedleggelse.

Økt pris på avisene – men avisene vil måtte dekke deler av ny moms gjennom egne budsjetter.

...

Nedbemanning i redaksjonene, fordi effektiviseringspotensialet i stor grad er tatt ut i andre deler av organisasjonen.»

Det er flere ting å si til dette. Omlegging skjer i alle bransjer. Ting endrer seg, og man man må følge med i dette. Dersom folk i mindre grad bruker papiraviser og heller får sine nyheter på f.eks. Internett, så betyr dette at det samlede avisopplaget må ned. Slike omlegginger er naturlige, og har foregått i hele historien; det er galt å forsøke å beholde gamle metoder og gammel teknolog når nye og bedre alternativer kommer: hadde man forsøkt å bevare gammel teknologi på andre områder ville vi i dag kanskje ha hatt fabrikker som produsert regnestaver (som forsvant da de ble ersattet av lommeregnemaskiner) og hestekjerrer (som ble erstattet av biler og traktorer) selv om behovet for og dermed salget av disse tingene hadde vært null.

Men det som er poenget i artikkelen er omleggingen av støtteordningen. Skal vi basere oss på erfaring så er det rimelig opplagt at alle støtteordningene fungerer dårlig, og at når det skjer ommlegginger, som presser seg frem fordi inneværende ordning fungerer så dårlig, så blir det enda verre.

Det kommer antgelig en omlegging mht avisene, og det er umulig å si hvordan resultatet av denne blir, men man kan altså regne med at den vil føre til enda større misnøye enn dagens ordning.

Støtteordningene er et resultat av politikernes ønske om å styre. Det som skjer er at politikerne vedtar å ta størsteparten av det vi tjener (i form av skatter og avgifter), og så bruker de disse pengene slik som de (altså politikerne) synes pengene burde bli brukt. Resultatet er at pengene går innom en rekke mellomledd og at det derved blir et stort svinn (slik adminstrasjon er svært kostbar), og at prioriteringene blir slik politikerne ønsker, og ikke slik vi som tjener pengene ønsker. Det er også slik at fordi det samlede skatte- og avgiftsnivået er så høyt at man i mange tilfeller ikke har råd til å betale over disk det ting koster; dette gjelder bla. mat, reiser, skoleplasser, helsetilbud, kulturtilbud. etc. - og det som subsidieres er tilbud som er i samsvar med politikernes preferanser.

Støtteordningene fører altså til skjevheter og misnøye, de innebærer og forutsetter et høyt skattenivå, de innebærer sløsing, og de fører til at det er politikerne prioriteringer og ikke folks egne prioriteringer som bestemmer tibudet.

DLF har en løsning på dette. DLF har som mål å avvikle alle støtteordninger, og vi vil la de som tjener pengene beholde dem slik at de kan disponere dem selv.

Mht støtteordninger vil vi gradvis fjerne dem, slik at (i dette eksemplet) avisenes inntekter kommmer fra aviskjøpere og annonsører, og ikke kommer som et resultat av lobbyvirksomhet og politisk kameraderi.

Da vil man få et rettferdig system, et forutsigbart system, et effektivt system, og et system som er moralsk. Og hvilke aviser som da vil overleve, og hvilke som vil blomstre, vil da bli avgjort av avisbrukernes egne valg, det vil ikke som i dag bli avgjort av politikere over hodet på folk flest.