Som kjent ble årets fredspris tildelt den kinesiske opposisjonelle Liu Xiaobo. Om det er noen som fortjener en fredspris så er det han. Men de kinesiske myndigheter ser det annerledes. I en artikkel i Dagbladet for et par dager siden forklarer Kinas ambassadør hvorfor Liu Xiaobo ikke er en freds- og frihetsforkjemper, men en farlig kriminell. Artikkelen viser en totalitær og kollektivistisk tankegang, og er så tydelig man kan ønske seg mht det avsløre en frihetsfiendtlig tenkemåte.

Vi skal sitere noen poenger og kort kommentere dem.

”Liu Xiaobo tiltrakk seg oppmerksomhet og ble berømt da han begynte å baktale sitt eget land og sin egen nasjon. Spesielt angrep han landets politiske system.”

Ifølge ambassadøren er det galt å kritisere sitt eget land og dets politiske system.

”Han sa til og med at Kina burde deles opp i 18 deler, og støttet åpent «uavhengighet for Taiwan» og «uavhengighet for Tibet». Samtidig beundret og lovpriset han høylytt det vestlige politiske, økonomiske og kulturelle system, …”

Ambassadøren sier at å foreslå administrative reformer og å beundre frihetlige systemer er galt når de er utenlandske.

”På midten av 1990-åra begynte Liu Xiaobo å arbeide for Democratic China, et selskap finansiert av National Endowment for Democracy i USA, og fikk regelmessig lønn. Ifølge Aboluowang.com, et utenlandsk nyhetsnettsted, var Lius årlige honorar på over 23 004 dollar. Selv når han sitter i fengsel, har lønnen hans og annen økonomisk støtte i form av en «menneskerettighetspris» og en «pris for bidrag til demokratiet» aldri stoppet opp. «Jeg er ikke som dere, jeg mangler ikke penger. Utlendingene betaler meg hvert år, selv når jeg sitter i fengsel,» har Liu sagt til sine medfanger.”

Å få lønn av utlendinger er altså galt.

”Liu Xiaobo har siden 2005 ikke skydd noen midler når det gjelder å jobbe for vestlige antikinesiske krefter, og utarbeidet i 2008 det såkalte Charta 08. Charteret fornekter det sosialistiske system, ledelsen i kommunistpartiet og den inneværende statsmakten som er fastsatt i den kinesiske grunnlov. ”

Å arbeide for politiske endringer er galt.

”Lius aktiviteter har gått ut over grensen for ytringsfrihet, de har vært kriminelle handlinger. Fra oktober 2005 til august 2007, ved å utgi artikler som «Kommunistpartiets totalitære patriotisme», «Å endre det politiske systemet ved å endre samfunnet» og «Den totalitære framvekstens negative virkning på demokratisering i verden», har han bakvasket og svertet landets politiske system og den statsmakten som vernes om av grunnloven, og gitt uttrykk for å ha motiv for og hensikter om å styrte regjeringen.”

Å skrive denne type artikler er altså ifølge ambassadøren å gå ut over grensen for ytringsfrihet.

”Ved å bruke Internett til å be om signaturer fra over 300 personer og distribuere Charta 08 sammen med signaturene for å få det publisert på utenlandske nettsteder, provoserer han folk til å engasjere seg i opprør mot myndighetene i Folkerepublikken Kina.”

Å oppfordre til opprør mot diktatur er altså en forbrytelse - i følge en representant for diktaturet. .

”I sin rettspraksis når det gjelder ytringer som defineres som kriminelle, bruker mange land en vurdering av hvorvidt ytringene utgjør en «tydelig og umiddelbar fare». Schencks sak i USA er en av dem. Dommer Oliver Wendell Holmes konkluderte med at enhver handlings karakter var avhengig av omstendighetene. «Spørsmålet i hvert enkelt tilfelle er hvorvidt ordene som er brukt, er brukt i slike omstendigheter og er av en slik art at det består en tydelig og umiddelbar fare for at de vil foranledige et så betydelig onde som Kongressen har rett til å avverge.»

Ambassadøren setter her likhetstegn mellom opprør i et fritt land med det formål å innskrenke frihet, og opprør i et ufritt land med det formål å øke friheten. En slik sammenligning er uholdbar.

”Av denne saken og mange andre saker kan vi avlede følgende: (1) ytringsfriheten er en rettighet som kan defineres ut ifra hvor skadelige konsekvensene kan være, og derfor kan den innskrenkes; (2) kriteriene for hvorvidt ytringsfriheten skal innskrenkes, avgjøres av skadens art og omfang for den rådende offentlige orden under gitte forhold.”

Skadelig for hvem? Skadelig for diktaturet?

Det er en rekke andre poenger vi kunne ha nevnt, men de som ønsker å lese hele artikkelen kan gjøre det i lenken nedenfor.

Vi vil bare kort til slutt si at etter vårt syn har alle individer krav på frihet, individers rettigheter, inkludert ytringsfrihet, .er universelle, og de regimer som krenker dem har ingen respekt for mennesker og fortjener ikke å fortsette.

DLF er tilhenger av full individuell frihet, og er glade for at kampen for øket frihet i Kina får støtte og oppmerksomhet. Vi er også glade for at representanter for regimet ikke forsøker å tilsløre hvor frihetsfiendtlige de er og således for all verden avslører hvordan diktaturtilhengere tenker. Å kjenne til dette er et viktig element i å k jempe for større frihet.

La oss helt til slutt ta med ett poeng til: hvorfor kommer kampen for individuell frihet i Kina nå? Jo, det er fordi landet i en periode har hatt økende økonomisk frihet. Frihet er udelelig, og når et regime begynner å gi frihet på noen områder, vil andre områder følge etter. Mer konkret: økonomisk frihet gir også velstand, og når personer har økende velstand og mangel på slike ting som ytringsfrihet, da vil de begynne å ønske seg ytringsfrihet. Det er altså de økonomiske reformer i retning av mer markedsøkonomi som har ført til at kravene om ytringsfrihet nå kommer. Vi synes dette er en god utvikling.
.
.
.
.
.
.

http://www.dagbladet.no/2010/11/10/kultur/debatt/debattinnlegg/nobelpris...