Valg i USA i morgen

Tirsdag er det Kongressvalg i USA. Alt tyder på at Demokratene vil gå på et kolossalt nederlag. Enkelte snakker ikke lenger om et valgskred eller en flodbølge, de snakker om en tsunami.

Hvorfor er det blitt slik? President Obama ble valgt for to år siden med et stort mandat fra folket, seieren hans var knusende. Men nå er han blant de minst populære presidentene USA noen gang har hatt, ja, enkelte hevder at han til og med er enda verre enn Jimmy Carter!
Hva er det som har skjedd?

Det som har skjedd er at Obama har forsøkt å føre en sterkt venstreorientert politikk. Dette er ikke bare meget upopulært, en slik politikk er også svært skadelig for velstanden – for bare nå først å ta ett eksempel så er arbeidsløsheten nå enda større enn da Obama tiltrådte, den er nå omkring 10 %, et meget tragisk tall.

Mer konkret: Obama har benyttet finanskrisen (som var forårsaket av inngrep og reguleringer av økonomien under Obamas forgjengere) som påskudd for å gjennomføre nærmest en statlig overtagelse av deler av økonomien.

Obama har bruk enorme beløp på å «redde» store bedrifter, og for å stimulere økonomien. Disse tiltakene har kostet mye, men har ikke gitt noen av de ønskede resultater. Slike inngrep bare forlenger kriser, de hjelper aldri til å få økonomien på rett kjøl igjen, økonomien kommer på rett kjøl igjen først når redningsaksjonene stanser opp (noe mer om dette kan man finne i en av våre kommentarer i forrige uke, ”Snart valg i USA”).

Pengene som er brukt på disse tiltakene er i det store og hele kastet bort. De pengene Obama har bruk på dette er også lånt, dvs. de må betales tilbake av skattebetalerne i fremtiden.

Obama har fått gjennomslag for innføringen av en statlig helseforsikringsordning, en ordning som vil gjøre alle helsetilbud dyrere, og som vil føre til at de fleste vil få et dårligere tilbud innen helsetjenester enn de har i dag.

Obama benytter makt uavhengig av de konstitusjonelle rammer, bla. gjennom de mer enn 30 tsarene han har utnevnt. (Grunnen til at han har utnevnt dem er at de vanlige maktapparatene ikke fungerer slik de venstreorienterte ønsker. Men heller ikke disse tsarene vil kunne oppnå de ønskede resultater). Disse tsarene opererer uavhengige av de konstitusjonelle ”checks and balancers” som er en så viktig del av kontrollmekanismene mht maktfordelingen i USA. (Blant disse tsarene er Afghanistan Czar - Richard Holbrooke, Domestic Violence Czar - Lynn Rosenthal, Drug Czar - Gil Kerlikowske, Economic Czar - Paul Volcker, Energy and Environment Czar - Carol Browner. Mer her: http://www.politico.com/news/stories/0909/26779.html)

Utenrikspolitisk har Obama vært ettergivende over for fiender, som f.eks. Iran - han støttet ikke de opposisjonelle da de forsøkte å velte regimet i fjor, han har ikke gjort noe for å hindre at landet får atomvåpen - og han har vært meget negativ til venner som for eksempel Israel.

Alt dette og mere til har han gjort i strid med befolkningens ønsker. Ja, han er valgt og har et mandat, men når han gang på gang trumfer igjennom meget upopulære tiltak er det bare å vente at hans parti vil tape ved valget.

Obama har som de fleste andre venstreorienterte en meget arrogant og nedlatende holdning overfor folk flest. Her er et par ting han har sagt om vanlige amerikanere: «[they are] hard-wired not to always think clearly», og «…it’s not surprising then that they get bitter, they cling to guns or religion or antipathy to people who aren’t like them or anti-immigrant sentiment or anti-trade sentiment as a way to explain their frustrations». Han har også antydet at noen av de som imot hans politikk er rasister.

Det som Amerika nå trenger er en total og kraftig avvisning av alle venstreorienterte ideer. Folket bør vise at de ikke vil ha en ny styrende klasse som fjerner deres valgmuligheter og deres frihet med «fellesskapets beste» som påskudd, et påskudd som er total uten virkelighetsforankring.

Det ville vært fint om dette valget kunne bli en klar dreining i frihetlig retning i USA.

Det er krefter i USA. f.eks. Tea-Party-bevegelsen, som ønsker en klar dreining i denne retningen, dvs. i retning av de prinsipper som finns i konstitusjonen og grunnloven, Nå innholder denne bevegelsen noen religiøse elementer, og noen eksentriske elementer, men stort sett er denne bevegelsen en ekte folkelig bevegelse som på en rimelig fornuftig måte arbeider for større individuell frihet.

En rekke av de republikanske kandidatene er støttet av Tea-Party-bevegelsen, og etter valget er det sannsynlig at Kongressen vil at et Tea-Part-caucus, Alt tyder på at dette vil være en god ting.
Som sagt er Tea-Party en ny folkelig bevegelse bestående av mennesker som i protest mot Obamas kraftige venstrekurs for første gange har engasjert seg i et politisk parti. Da er det bare naturlig at noen av de som kommer frem ikke er så bevandret i politikkens måte å være på. Noen kan også være i overkant eksentriske. En av de som trekkes frem som eksempel på dette, og som er i overkant eksentrisk selv etter amerikanske mål, er senatskandidaten i Delaware, Christine O’Donnell. Det sies at dersom republikanerne her hadde nominert hvem som helst annen enn henne så ville denne senatsplassen gått til Republikanerne. Men når O’Donnell ble nominert så sier de fleste eksperter at senatsplassen sikkert går til Demokratene.

Ja, O’Donnell er noe eksentrisk; hun er svært religiøs, og hun har tidligere drevet med voodoo (altså ikke med det som George Bush sr beskrev som ”voodoo-economics”, hun har drevet med ekte jamaikansk voodoo). Hun sier at hun ikke driver med slikt lenger, og har visstnok publisert på sin hjemmeside et dementi: ”I am not a witch!”.

Men hvordan kunne en slik person bli nominert av republikanerne? Antagelig skjedde dette fordi hennes motkandidat ikke var interessert i å komme Tea-Party i møte på noe punkt. Han regnet antagelig med at hans nominasjon var sikker i og med at motkandidaten var O’Donnell, og da var det, trodde han, ikke nødvendig å være ettergivende over folkekravet om å støtte skattelettelser, deregulering, privatisering, sterk valuta, etc.

Vel, han tapte. Kravet om større individuell frihet var blant de som deltok i nominasjonsprosessen i Delaware så sterkt at de heller ville ha O’Donnell enn en som sikkert ville komme i senatet, men som ville stå for en politikk som til forveksling ligner politikkene til Obamas parti. Det er et kjennetegn (vi er i tvil om vi skal si ”styrke” eller ”svakhet”, så vi sier ”kjennetegn”) ved demokratiske prosesser at folk som O’Donnell kan bli valgt til høye verv.

Vi håper at de gode elementene i Tea-Party-bevegelsen, dvs. de rasjonelle og sekulære elementene, vil få et stort gjenomslag etter valget. Kun dette – en oppslutning om rasjonelle frihetlige ideer – kan bringe USA og verden på rett kjøl.
.
.
.

.
.
.
.
.
. http://www.dagbladet.no/2010/10/31/nyheter/politikk/usa/utenriks/delstat...