Selvsensur

”Adresseavisen vraket sist helg et helt opplag av ukebilaget på 90.000 aviser, fordi redaksjonen fryktet reaksjoner på Jan O Henriksens tegning av kollega Kurt Westergaard” fortelles det på document.no.

Vi siterer videre: ”Henriksens tegning var ikke provoserende, sier han selv til NRKs Morgensending, og tegningen var klarert med redaksjonen. Men noen fikk likevel panikk, og dro i bremsen. Bilaget var trykket, men hele opplaget ble makulert. Jan O Henriksen sier han aldri har opplevd maken.

Bakgrunnen for tegningene var nyheten om at Westergaard kommer med bok til høsten med helt nye karikaturtegninger. Henriksen hadde laget en uskyldig illustrasjon på dette. Men bare assosiasjonen til Westergaard må ha blitt for mye for toppledelsen.

Henriksen forsøker å forsvare tilbaketoget med at hvis det skal lages en provoserende tegning må alle medarbeidere føle seg komfortable med det. Hvis noen føler det går ut over deres sikkerhet, er det en dårlig idé. …”
Så for ikke å muligens fornærme islam/muslimer så velger en stor avis i midt-Norge å makulere 90 000 eksemplarer av sitt eget ukebilag.

Detter er ikke sensur, det er selvsensur, og det er kanskje enda verre.
Det finnes også andre eksempler på dette. For eksempel har Dagsavisens karikaturtegner Finn Graff uttalt at han ikke våger å tegne noe som har med islam og muslimer og gjøre; har er redd for represalier dersom en tegning skulle bli tatt ille opp av enkelte muslimer.

Så selv om andelen muslimer i Norge er liten, og selv om kun en liten andel av disse er villige til å besvare krenkende tegninger med trusler og vold, så kan dette allikevel føre til at vi i praksis mister ytringsfriheten - ikke pga sensur, men pga selvsensur.

Vi tillater oss å gjengi noe vi tidligere har skrevet her på stemDLF.no: "Ytringsfrihet i praksis er ikke noe selvsagt og ukontroversielt. Ytringsfriheten er å sammenligne med en viktig, men lite brukt, sti i vanskelig terreng og gjennom en tett krattskog, en krattskog som raskt vokser til og som kan gjøre stien umulig å benytte. Derfor er det viktig at stien iblant gås opp, og at noen brøyter seg vei igjennom det krattet som en gang i blant er i ferd med å gjøre stien ufremkommelig. Vi vil derfor erklære vår støtte til alle de som har kjempet for ytringsfrihet opp igjennom historien."

Vi støtter ikke de som av frykt for voldelige represalier ikke våger å trykke/tegne kontroversielle ting, men vi har forståelse for dem.
Men de som virkelig svikter her er myndighetene. Det er myndighetenes oppgave å beskytte vår frihet. Det er myndighetens oppgave å beskytte alle som ytrer seg og som derved utsettes for fare. Det er når myndighetene svikter i denne oppgaven at små grupper kan spre så mye frykt at de får alle andre til å danse etter deres pipe. (Det er alts ikke slik at en gruppe må ha flertall for å få gjennomført sine ønsker, en liten gruppe som velger å bruke vold kan få igjennom hva den måtte ønske – så lenge storsamfunnet ikke tar opp kampen med midler som vil ha effekt).

Vi mener at alle som det faller naturlig for bør karikere og kritisere alle mulige synspunkter og ideologier, og dersom noen svarer på dette med vold og trusler så bør politiet og rettsapparatet sørge for at ytringsfriheten allikevel har en praktisk betydning - og ikke bare er noe som hylles i festtaler - ved at de som truer de som fremsetter kontroversielle ytringer blir tatt hånd om av rettsapparatet.

Det er tragisk at dette ikke skjer i dag, og det er våre ansvarlige politikere som har skylden. På den annen side gjør myndighetene kun det som folk flest ønsker at de skal gjøre, og dette er ikke det som må gjøres for å bevare friheten. Derfor passer det å si at ”De som ofrer frihet for trygghet hverken får eller fortjener noen av delene”

Og la oss også ta med følgende som opprinnelig ble sagt av Winston Churchill: ” “An appeaser is one who feeds a crocodile - hoping it will eat him last”. I dette tilfellet burde det være klart for alle at krokodillen ikke vil stoppe opp før det ikke er noen igjen den kan spise. Så hva gjør vi? Tar vi opp kampen eller fortsetter vi å være ettergivende i håp om at problemet forsvinner?
.
.
.
.
.
.

http://www.document.no/2010/10/fryktens_pris_-_adressa_vraket.html