Er det noen grense for hva politikerne vil blande seg opp i? Svaret på dette spørsmålet er selvfølgelig Nei, men med utgangspunkt i VG-artikkelen vi siterer fra nedenfor så stiller vi det allikevel.

”Vil bannlyse [sic - dette er antagelig en oversettelse av det engelske ordet ”ban”, som ikke bare betyr å bannlyse, det betyr også å forby] sukker i europeisk fruktjuice. EU-kommisjonen vil forby tilsetning av sukker i fruktjuice.

I dag kan juicekartonger i europeiske supermarkeder inneholde så mye som 150 gram sukker per liter, og opptil 20 prosent av det totale innholdet i flasker med fruktnektar….”

Et stort inntak av sukker kan være usunt, og det er mye sukker i en rekke varer, bla. juice. Sukkerinnhold da er et helsespørsmål og siden det i alle vestlige land er politikerne som styrer helsevesenet, så er det en opplagt sammenheng her: redusert sukkerinntak vil føre til redusere helseutgifter – og til at færre rammes av sykdom.

Men burde det være slik? Burde det være slik at politikerne kan bestemme absolutt alt: sukkerinnholt i syltetøy, krumningsradius på agurker, osv osv. Ikke slik vi ser det. Vårt syn er at enhver burde kunne velge selv: en som produserer juice burde kunne tilsette så mye sukker han ønsker, og de som kjøper og drikker juice burde kunne velge den juice som inneholder så mye eller så lite sukker som vedkommende fant var behagelig å drikke.

Og mht sykdom så burde hver enkelt ha fulle valgmuligheter: til å leve slik han ønsker og til å akseptere helseutgifter i samsvar med dette, f. eks. i form av en helseforsikring, i overensstemmelse med slike ting som den livsstil man ønsker.

I et slikt system ville hver enkelt ha fullt ansvar for seg selv, og det ville også, i motsetning til i dagens system, inneholde incentiver til å leve sunt.
Det er slik man bør fremme sunt levesett; ved opplysning og ved at det finnes reelle incentiver i samsvar med egne valg: lever du sunt vil du få en billig forsikring - og bedre livskvalitet, lever du usint vil du sannsynligvis oftere bli rammet av sykdom – og du vil måtte betale en dyrere forsikring.

Men i dag dekkes alle slike utgifter over felleskassen, da er det ingen incentiver til å spare, og derfor flyr som kjent disse utgiftene i taket og er med på å føre til store økonomiske problemer i alle land som har slike ordninger. Dette skjer fordi det ikke er noen sammenheng mellom egne valg og de utgifter man påfører systemet. (Det er dog vise ubetydelige unntak: å røykh er helseskadelig, og røykere betaler store avgifter til felleskassen. Men på den annen side så lever røykerne kortere og derfor belaster de i mindre grad pensjonssystemet.)

Tilbake til utgangspunktet: vårt syn er at myndighetene ikke skal blande seg opp i sukkerinnhold i brus og syltetøy og kaker. Og heller ikke i juice, selvsagt.

Men at det er lurt å ha et lavt inntak av sukker er opplagt.

Og dersom man både vil leve sunt og drikke sukkerholdig juice så kan man gjøre dette ved å drikke slik juice relativt sjelden: man må ikke glemme Paracelsus’ lov som sier at hvorvidt noe er giftig kommer an på mengden. Dersom det blir et forbud mot sukkerholdig juice så vil man bli fratatt denne muligheten.

.
.

.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/eu/artikkel.php?artid=10027605