Demokrati – og republikk

Dagen etter valget i Sverige, hvor det ble klart at Sverigedemokratene kom inn i Riksdagen med 20 mandater, ble det arrangert en stor demonstrasjon i Stockholm. Formålet var å protestere mot at Sverigedemokratene kom inn i Riksdagen; parolen for demonstrasjonen var visstnok allikevel ”Ja til demokrati … ”

Det virker som om enkelte – eller mange? - ikke er klar over hva demokrati betyr.

Demokrati betyr flertallsstyre. I et demokrati kan alle mulige spørsmål legges frem for folket, og så skal et flertall avgjøre spørsmålet. Det er dette som er essensen i et demokrati. De fleste demokratier i dag har et representativt demokrati, dvs. folket velger en nasjonalforsamling og så kan denne foreta avgjørelse i alle mulige spørsmål.

Viktige elementer er at alle skal kunne stille til valg, at valg avholdes regelmessig, og at alle (voksne) har stemmerett. Har man disse elementene så har man et demokrati.

De alle aller fleste sier at de er tilhengere av demokrati. Allikevel hører man iblant utsagn fra personer som er misfornøyde med et valgresultata som går på at ”nå bør politikerne velge seg et nytt folk”.

Slike utagn er totalt udemokratiske. I et demokrati er det folket som bestemmer, og man bør respektere de avgjørelser folket tar.

Å arrangere en demonstrasjon dagen etter et valg for å protestere mot valgresultatet er fullstendig udemokratisk, dette selv om en av parolene var ”Ja til demokrati”.

La oss før vi går videre si at det finnes noen som viser respekt for demokratiet. For noen år siden, da FrP var ansett som spedalske i Norge og mange krevde full boikott, uttalte Høyremannen Jo Benkow at man kunne mene hva man ville om FrP og deres politikk, men man måtte respektere valgresultater og gi dem den innflydelse de hadde krav på i samsvar med valgresultatet.

Tilsvarende har nå en profesjonell komiker i Sverige gått ut og sagt følgende:
”Soran Ismail: Visa respekt för Sverigedemokraternas väljare
... Vi lever i en demokrati där man ska få rösta på precis vem man vill. Sverigedemokraterna har fel, men vi måste respektera deras väljare.
Sverigedemokraterna har kommit in i riksdagen, det var väntat. Men likt en dödssjuk bekant så är det inte mindre sorgligt när dagen kommer bara för att man visste att den skulle göra det.”

Demokrati innebærer altså at ethvert spørsmål skal kunne avgjøres ved flertallbeslutninger (som velger de som skal styre staten), og at det ikke er noen begrensinger på hva et flertall skal kunne blande seg opp i. Enhver som er tilhenger av demokrati bør derfor respektere - ikke nødvendigvis si seg enig i, men respektere - det som flertallet måtte avgjøre.

I demokratiet Norge er det bestemt på demokratisk vis at skattenivået skal være 50- 70 %, at pengespill skal være forbudt, at all verdiskapende virksomhet skal være underlagt et villniss av lover og regler, at ca 700 000 mennesker i arbeidsfør alder skal gå på trygd, at det skal være forbud å røyke på kafeer og barer og restauranter, at kun statlig godkjente legemidler og rusmidler skal være tillatt, at postsendinger fra utlandet med en verdi på mer enn 200 kr skal underlegges store avgifter og gebyrer, osv. osv.

Finnes det da noe alternativ til demokrati? Diktatur er et alternativ, men dette er bare et system hvor et mindretall har den samme makt som et flertall har i demokratiet.

Men det reelle alternativet er en konstitusjonell republikk. I en slik har man klare begrensinger på hva staten kan gjøre. I en konstitusjonell republikk har man en grunnlov som sier hva staten kan gjøre, og implisitt hva den ikke kan gjøre. I en republikk skal det være svært vanskelig å endre grunnloven. I en republikk er det altså ikke slik at ethvert spørsmål skal kunne avgjøres av et flertall.

USA er en republikk med (i hvert fall i utgangspunktet) store begrensninger på hva staten kunne blande seg opp i. Myndighetenes rolle er derfor sterkt begrenset.

Det er for øvrig derfor det i USA heter ”administrasjon” (som i ”the Obama administration”, ”the Johnson administartion”), i motsetning til i demokratier hvor det heter regjering (som i ”Stoltenberg-regjeringe, Bondevik-regjeringen). De valgte myndigheter bare administrerer, de regjerer ikke.
Dessverre har i USA det vært et forfall bort fra de opprinnelige idealer, et forfall som har medført at begrensningene på myndighetenes makt er blitt svakere og svakere. Øket statlig innblanding og dermed redusert frihet har bla. ført til de store problemene som nå finnes i USAs økonomi med bla. ca 10 % arbeidsløshet.

Frihet er kun mulig under en republikk. Har man et demokrati hvor altså et flertall har mulighet til å legge alle mulige restriksjoner på den individuelle friheten, så vil friheten i større og større grad bli innskrenket.

Det eneste som kan sikre frihet er en republikk som har en grunnlov som legger klare begrensninger på hva myndighetene kan gjøre.

DLF er for et system der individers rettigheter respekteres. Disse innebærer at ethvert individ skal ha full rett til å bestemme over sin kropp, sin eiendom og sin inntekt, og at ingen har rett - heller ikke et flertall - til å krenke et individ på noen av disse feltene. Den eneste styreform som er i samsvar ned dette er da en konstitusjonell republikk.

Mer om dette kan man lese i DLFs program: http://stemdlf.no/stortingsprogram#SECTION00410000000000000000
.
.
.
.
.
.

http://svtdebatt.se/2010/09/soran-ismail-visa-respekt-for-sverigedemokra...