En kristen sekt i USA hadde planer om i morgen 11. september å brenne et antall eksemplarer av Koranen som en protest mot islam og som en markering av årsdagen for terrorangrepene i 2001.

Før vi gir vår mening om bokbrenning vil vi gi litt historikk for å etablere konteksten for planene. Det har i lang tid forekommet aksjoner hvor man har brent artikler som representerte noe man tok avstand fra.
På 60-tallet brente amerikanske vernepliktige sin innkallingskort for med dette å ta avstand fra USAs forsøk på å bremse det kommunistiske Nord-Vietnams invasjon av Sør-Vietnam.

På 70-tallet brente feminister BHer for å markere en avstandtagen til det patriarkalske og kvinneundertrykkende samfunnet de mente fantes i Vesten.

Nylig ble en hijab brent på Youngstorget i Oslo som en markering mot kvinneundertrykkelsen i islam.

Men den artikkel som oftest blir brent er flagg. Flagg brennes hele tiden; det går vel knapt en dag uten at vi ser at muslimer brenner amerikanske flagg. Men det er ikke bare USAs flagg som brennes, også Israels flagg blir ofte kastet på bålet, og til og med norske flagg er blitt brent, bla. på Sri Lanka. Som regel, men ikke alltid, er det altså muslimer som står for brenningen, og de gjør dette for å ta avstand fra Vestens sivilisasjon og dens ytringsfrihet, velstand og sekulære kultur. Ingen har så vidt vi har sett protestert mot muslimers brenning av diverse nasjonalflagg

Men det er ikke bare slike artikler som er blitt brent, også kulturelle produkter er blitt kastet på bålet: på 60-tallet var det en rekke kristne menigheter i USA som arrangerte brenning av Beatles-plater. Dette var en protest mot et av medlemmenes respektløse holdning til kristendommen.

Når det gjelde bokbål så trekkes det ofte en parallell til Hitlers bokbål, men denne parallellen er uholdbar. Det er stor forskjell på om en privat gruppe brenner noen få eksemplarer av en bok for å markere avstand til bokens ideer, og en stats forsøk på sensur og på brenne alle bøker som innholder forbudte ideer.

Så over til (de nå skrinlagte - eller kanskje bare utsatte?) planene om å brenne et antall eksemplarer av Koranen. Vi synes ikke det er en god ide å brenne bøker. Bøker er ikke farlige i seg selv, men visse bøker kan betraktes som farlige pga de ideer de representerer. Og ideer må bekjempes med ideer, man kan ikke bekjempe ideer med vold og ødeleggelse.

Å forsøke å bekjempe ideer med vold, ødeleggelse og bokbrenning er bare en innrømmelse av at men ikke er i stand å kjempe på den arena hvor kampen foregår. Å brenne bøker er primitivt og er egentlig skadelig for den sak man forsøker å fremme. Mao. brenning av Koranen vil bare styrke islam.

Vi er helt med på at islam er en skadelig og frihetsfiendtlig ideologi, men den må bekjempes med rasjonelle ideer, ikke med bokbrenning. Men når det er sagt vil nevne at planene om bokbrenningen har ført til en rekke trusler om vold og angrep fra militante muslimer. Dette er langt mer primitivt enn bokbrenning.

Her har vi altså to grupper som står mot hverandre. Den ene ønsker å brenne et lite antall eksemplarer av Koranen, den andre vil benytte dødelig vold mot alle de oppfatter som fiender av islam.

Må vi velge mellom disse to partene er valget enkelt. Vi tar avstand fra bokbrenning, men vi tar enda større avstand fra bruk av vold mot fredelige mennesker.

Til slutt vil vi bare si at man har rett til å gi utrykk for sin mening ved å brenne symboler på det man tar avstand fra: muslimer (og alle andre) har rett til å brenne amerikanske (og norske) flagg, og kristne (og alle andre) har all rett til å brenne Koranen. Men ingen har rett til å true eller angripe fredelige mennesker med vold.
.
.
.
.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10044983

http://www.dagbladet.no/2010/09/09/nyheter/islam/terrorisme/ekstremisme/...