Frafallet i skolen

Kanskje så mange som en av tre elever i den videregående skole faller fra, dvs. de tar ikke endelig eksamen. Selv om SV har sett på dette som et stort problem og lovet å løse det, så har de ikke klart det selv om de har hatt undervisningsministerposten de siste fem årene. Når starter de en Ny Giv for å hindre dette frafallet.

Vi vil nok tro at SV ikke vil lykkes denne gangen heller. Kanskje er det slik at frafallet er et sunnhetstegn.

De som lager skolen, de som lager dens struktur, som konstruerer dens organisasjon, som bestemmer dens pensum, som velger dens undervisingsmetoder, de er politikere og byråkrater. Dette er folk som er skoleflinke, det er folk som har vært dyktige til å gjøre lekser, rekke opp hånden når læreren stilte spørsmål, repetere det de har hørt fra lærerne og lest i lærebøkene foran prøver og eksamener. Men kanskje er det slik at de har liten virkelighetskontakt og liten erfaring fra det virkelige liv? For noen år siden ble yrkesfagene lagt om slik at også disse fikk langt mer teori i pensum. Dette førte til at frafallet økte.

Kanskje er det derfor det er blitt slik at skolen de har laget passer for de skoleflinke, og ikke passer for de mange som ikke er så villige til å sitte med nesen en bok i mange mange år, og som ikke er lystne på å tilbringe sitt arbeidsliv på et kontor.

Kanskje er det store frafallet et sunnhetstegn, kanskje er dette et signal om at skolen er lite tilpasset mange av de unge.

Kanskje man burde innse at teori ikke er for alle. De skoleflinke byråkratene og politikerne forstår vel ikke dette, men slik er det. Man kan godt fungere fint i en jobb som murer eller snekker eller bonde eller sykkelreparatør eller ekspeditør eller selger uten å kunne sinusproporsjonen eller å finne preteritum. (Hvis mange av de som slutter havner på trygd så er trygdeordningene for generøse. Da er det der problemet ligger og ikke i at de slutter på skolen.)

Det er slik at man kan lære mye på skolen, men mange vil oppleve at mye av det de lærer der er feil eller irrelevant. Dessuten kan man ofte lære det man treng fra venner eller kollegaer. Og lærer men det ikke av dem kan man ta et kurs!

Enkelte av de som vil gå ut i jobb mens mange av deres jevnaldrende går på videregående vil muligens komme tilbake for å skaffe seg mer teoretisk kunnskap senere, men da er de motivert og da vil det antagelig passe dem bedre. Dette vil også føre til at disiplinproblemer, som skyldes personer som er på skolen men som ikke ønsker å være der, vil bli mindre enn i dag.

Kanskje er det også slik at skolen er lite inspirerende og lite motiverende, og at lærerne er gamle (om ikke i alder så i form) og lite inspirerte.

Mange elever er skoletrøtte, og da er det bare bra at de slutter i eller tar en pause fra skolen.

Det som trengs er en slutt på alle de kampanjer hvor virkelighetsfjerne og skoleflinke politikere (og nesten alle politikere er slik) forsøker å presse all ungdom gjennom en form som passet disse politikerne selv da de gikk på skolen. Vi bør ha en langt mer fleksibel skole, en skole som kan tilpasse seg ulike typer elevgrupper, og elever med ulike behov. Skolen bør mao. bli helt ubyråkratisk, den bør være uten styring fra politikere og byråkrater, og den bør være tilpasningsdyktig.

Med andre ord: skolen bør privatiseres fullt ut. Mer om dette kan man lese i DLFs program:
http://stemdlf.no/stortingsprogram#SECTION001900000000000000000
.
.
.
.
.

http://www.aftenbladet.no/innenriks/1249363/Ny_giv_skal_hindre_frafall_i...
http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1520946.ece