En nyhetssending på TV fortalte i går om en nordmann som ved hjelp av en surrogatmor i India er blitt far til et par tvillinger. Grunnen til at dette ble en sak for Dagsrevyen er at norske bestemmelser gjør saken uklar: Kan barna bli norske statsborgere? Kan faren uten videre ta dem med til Norge? Kommer de inn under norske bestemmelser om støtte, trygd og hjelp? Skal staten finansiere (en del av) mannens kostnader ved dette?

Både barneministeren og direktøren for NAV ble intervjuet. Også faren, som klaget over at han ikke visste hva som skulle skje pga uklarhet fra myndighetene, ble intervjuet.

Vi må bare si at slik er det i velferdsstaten. Byråkratiet, skjemaveldet, trygdeordningene, saksbehandlingstiden, reglene, lovene, forskriftene, osv., er ofte slik at man nesten ikke kan gjøre noe uten å møte hindringer på alle bauger og kanter.

De som prøver uten å ha foretatt et grundig studium av alle gjeldene lover og regler kan bli sittende i ingenmannsland i lang tid. Og siden byråkratiets saksbehandling beveger seg med sneglefart, er det fare for at denne nordmannen kan bli sittende i India med sin to smågutter i lang tid før han kan ta dem med til Norge. Kanskje han kan rekke å få dem hjem til deres konfirmasjon.

At alle ting blir stadig mer komplisert for folk flest er noe som er en uunngåelig virkning av velferdsstaten, men i denne saken er det et par andre forhold vi også vil kommentere.

Enkelte har hevdet at det å benytte surrogatmor er umoralsk. Vi er ikke med på dette. Vi mener at dersom en kvinne ønsker å ta på seg en slik jobb mot betaling så bør hun ha all rett til dette. Vi er absolutte tilhengere av det prinsipp at kvinner skal ha rett til å bestemme over sin egen kropp – dette gjelder sex, det gjelder ekteskap, det gjelder abort, og det gjelder andre ting, som for eksempel å være surrogatmor. Vi mener: Kvinnens kropp - kvinnen bestemmer. Ønsker en kvinne å være surrogatmor har hun all rett til dette.

Om å ta med bana til Norge: DLFs syn på innvanding er slik at det ikke burde være noen hindringer for en norsk far å ta med sine to nyfødte barn til Norge.

Skal staten støtte ordninger som er slik at par som ikke kan få barn kan få (også økonomsk) hjelp til å benytte en surrogatmor? Nei, staten bør ikke gjøre noe slikt. Slikt må man finansiere av egen lomme. Og da er det så synd at denne lommen er nærmest tom pga de store skatter og avgifter nordmenn betaler. Men DLF er motstander av alle offentlige støtteordninger, vi vil ha skattelettelser: støtteordninger betyr at penger går fra de som jobber (eller jobber godt) og overføres til andre som ikke jobber (eller som ikke jobber fullt så godt), en ordning som på alle vis er uheldig fordi den straffer dyktighet og arbeidsomhet og belønner det motsatte. Skattelettelse betyr at personer som jobber tjener penger får beholde de pengene de selv tjener, og dette er på alle vis nyttig. Det er forøvrig også dette som er det eneste som er moralsk riktig.

Så for kort å oppsummere hva vi i DLF mener om den konkrete saken: den nybakte faren burde ikke ha noen problemer med å ta sine barn hjem til Norge, og han bør ikke få noe støtte av det offentlige for å gjennomføre en slik prosess (bruk av surrogatmor).
.
.

.
.
.

(Artikkelen i denne linken handler ikke om den konkrete saken.)
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=584211