Giskes råd

Næringsminister Trond Giske har satt ned et råd bestående av det som iblant kalles samfunnstopper. Rådet skal gi råd om hva Norge skal leve av i fremtiden. Opprinnelig var kronprinsen med, men han har klokelig trukket seg. Blant andre medlemmer kan nevnes Ole Robert Reitan, Stein Marius Varner, Cecilie Fredriksen.

Man ser av medlemslisten at de som nå er med i rådet er enten folk som lykkedes i forrige runde, eller de har foreldre som lykkedes i runden før det.

Man kan si at medlemmene er folk som tidligere har vært vellykkede. Men er det slike folk som er best i stand til å finne nye vellykkede prosjekter i fremtiden?

Vi tror ikke det. Vi ser av historien at de som lykkes er de som har annerledes ideer, ideer som få eller ingen andre i utgangspunktet tror på, og som selv har en sterk visjon om å lykkes og som selv står på for å få igjennom noe de mener de på en eller annen måte kan få oppslutning om.

Hvis vi ser på det siste tiårenes store entreprenører finner vi folk som Steve Jobs, Bill Gates, Jimmy Wales, Mark Zuckerberg. Går vi lenger tilbake finner vi Sam Walton, Thomas Edison og Henry Ford. Ingen av disse fikk hjelp av noen offentlige råd. Ingen av disse ville ha sittet i noe offentlig råd. De ville forhåpentligvis ha forstått at det som er viktigst for unge verdiskapere med nye ideer er en ubyråkratisk arbeidsform og risikovillige sponsorer/investorer.

Vårt syn er at det som trengs for å gi entreprenører mulighet til å skape er armslag og arbeidsro. Det de trenger er med andre ord ikke-innblanding fra byråkrater, politikere og andre busybodies. De trenger også tilgang på kapital, og da bør det finnes folk med penger som er villige til å ta en risiko hvis det er muligheter for stor inntjening i fremtiden.

Med andre ord; for at man skal ha noe å leve av i fremtiden må unge, kreative mennesker ha frihet, det må finnes folk med formuer, og de må kunne investere og tjene store penger de få gangene investeringene gir utbytte; det er jo velkjent at de fleste investeringer av denne typen er mislykkede så det bør være mulig å beholde det man tjener de gangene man virkelig lykkes (slik at man da ikke blir utsatt for spesialregler som slår inn i tilfeller med ”windfall profits”).

Dette er mulig i et fritt samfunn. Der er det ingen byråkartisk hindringer for verdiskaping, det er ingen skatt, de som har tjent store formuer får beholde dem, og de som investerer og tjener penger vil ikke bli fratatt mesteparten av det de har tjent.

Det som trengs er altså forhold som er stikk motsatte av de vi har i Noreg i dag. I Norge i dag har vi et kolossalt gjennombyråkratisert næringsliv, vi har høye skatter, og vi har et skjemavelde som nærmest drukner et betydelig antall virksomheter.

Sannsynligheten for at Giskes råd blir noe annet enn supperåd er meget liten. At det vil kunne lokke frem noen store nye ideer og bringe dem i profitabel virksomhet er enda mindre sannsynlig.

Som sagt, det som trengs for å finne noe man kan leve av i fremtiden er frihet - frihet til å skape, produsere, tjene penger, inkludert muligheten til å beholde det man tjener. Vi ser også at de store entreprenører, de finnes i de friere land, entreprenørene ovenfor er alle fra USA, som i en betydelig periode var det minst byråkratiske landet. (Nå når USA følger etter Europa i retning av å bli enda mer byråkratisk, så vil de nye store entreprenører dukke opp i de landene som fortsatt har noe frihet igjen, men vi lar dette poenget ligge.)

Giskes råd vil overhode ikke ha noen positiv virkning mht å fremme det som vi skal leve av i fremtiden.