10B

Det har vært en noe blandet fornøyelse å følge NRKs reality-serie 10B. Som kjent handler den om en skoleklasse som i utgangpunktet ikke fungerte så godt; det meste i klassen – miljø, nivå - hadde et sterkt forbedringspotensiale. Det som skjedde etter juleferien (prosjektet begynte januar 2009) var at alle lærerne skiftet ut med en gruppe nye lærere om skulle være spesielt dyktige. Målet var at klassen skulle heves fra å ha vært svært dårlig til å bli en av de beste klassene i landet. I hele semesteret ble klassen fulgt av et TVteam som filmet det meste, og en god del av dette er vist i ti programmer på NRK (det siste programmet kommer mandag om en uke).

Programmene har vist mye man kjente til fra før, men det har også bekreftet en del ting som kanskje ikke var så velkjent.

For det første har programmene vist hvor viktig det er med gode og engasjerte lærere. En slapp og uinspirerende lærer fører til at elevene mister interessen, men det motsatte, en lærer som kan og brenner for faget, fører til at elevene gjør det langt bedre.

Man kan spekulere på hvorfor det er så mange svake lærere. Er det lav lønn som er årsaken? Er det mye byråkrati (dvs. er det mange møter som lærerne må delta på, mange rapporter som skal skrives, mange skjemaer som de må bruke mye tid på å fylle ut, osv.)? Eller er det slik at lærerne er fratatt mye ansvar og stadig kan overprøves av rektor og/eller andre? Eller er det fordi det et nærmest umulig å bli kvitt dårlige lærere?

I en lang periode har de andre partiene sagt at de skal satse på skolen, men mye tyder på at til tross for dette (eller på grunn av dette) så blir det meste stadig verre – når de andre ”satser på skolen” så blir resultatet nødvendigvis mer byråkrati, enda mer ansvarsfraskrivelse, og enda mer penger går til ting som ikke direkte kommer elevene til gode.

Tilbake til 10 B. Det har vært spennende å bli kjent med disse ungdommene. Uerfarne, ferske, sympatiske, smarte, kreative, oppfinnsomme, sosiale, velvillige, på enkelte områder ganske klønete. Noen av dem viste at de hadde kolossale talenter, talenter som skolen ikke var i stand til å forholde seg til på en imøtekommende måte (i hvert fall ikke før våren 2009).

Men det har også vært problemer. Som en av lærerne sa det i et av de siste programmene: ”Nå er der bar noe få uker igjen til eksamen, elevene har mye igjen å lære, og så sitter de i timen og kaster ting på hverandre mens undervisningen pågår!”. De var ofte stor mangel på arbeidsro i timene; for eksempel snakket elevene seg i mellom mens læreren snakket. Det forekom også ofte at elevene mobbet hverandre; hvis en elev sa noe feil i time så hendte det at andre elver lo høyt og nedlatende av vedkommende. I løpet av våren 09 klarte de nye lærerne å få satt en stopp for det meste av dette, men lignende ting fortsatte allikevel i en viss grad utenfor skoletiden.

Vi tror at mye av problemet ligger her: En del av elevene har ikke hatt peiling på hvordan de skal oppføre seg. De har ikke klart å forberede seg til timene, de har ikke gjort lekser, i timene har de ikke fulgt med, og når det skjer noe uventet i timen, for eksempel at en elev mister en linjal på gulvet (?) så bryter anarki ut med latter og kasting av viskelær eller papirlapper. Mange har heller ikke forstått hvor sårende slemme bemerkninger kan være.

Det er helt klart at det er umulig å undervise så lenge klassen er slik. Hvorfor er den slik? Hvorfor oppfører 16-åringer seg slik? Først og fremst er dette elevenes eget ansvar. (Hadde man kunnet utvise elevene ville slike problemer løse seg umiddelbart, men dette er et tiltak som i praksis er forbudt…) Det er helt uholdbart at 16-åringer oppfører seg slik.

Men igjen, hvorfor er de blitt slik? Vi kan ikke se noen annen forklaring på dette enn at de mangler oppdragelse hjemmefra. Oppdragelse av barn er svært viktig, det er svært mye barn skal lære, og det sted hvor slik opplæring best foregår er i et stabilt hjem med mor og far, og hvor foreldrene bruker mye tid på å ta seg av barna. Ja, det går i de fleste tilfeller bra også for de som vokser opp hos en av foreldrene, men alt tyder på at det er flere problemer hos de som vokser opp hos kun en av foreldrene. Gutter blir ofte mer uregjerlige dersom de vokser opp kun hos mor. Dessverre er det mange i dag som vokser opp hos mor og kun ser sin far i enkelte helger.

Det er som sagt mye barn bør ha lært før de begynner på skolen; de skal ha lært å konsentrere seg, de skal ha lært å arbeide med bestemte oppgaver over tid, de skal ha lært seg å ikke bli distrahert, de skal ha lært seg at de ikke skal bli demotivert av uvesentlige forstyrrelser, de ska ha lært å respektere andre mennesker og å ikke såre dem.

Noe av det som førte til at det å bli kjent med disse ungdommene ikke ble en ren fornøyelse var å se hvor svake mange av dem var på disse siste punktene.

Nå ser det ut til at dette prosjektet - å skifte ut lærerne og å følge en håndfull elever gjennom et semester - har ført til at mange av dem fikk en langt bedre start på resten av sin utdannelse og resten av sitt liv enn de ville ha fått dersom dette prosjektet ikke hadde funnet sted.

Men vi tenker med gru på alle de andre elevene rundt omkring som ikke får et slik prosjekt, og som kommer svært dårlig ut pga dårlig oppdagelse hjemmefra og en dårlig skole.
.
.

.
.
.
.
.

http://www.nrk.no/programoversikt/?p_otr_prog_id=OFAA14008009&p_otr_send...

http://stemdlf.no/stortingsprogram#SECTION001900000000000000000