”Strenge jobbregler holder unge ute” leste vi på forsiden av Aftenposten i går. Artikkelen forteller videre:
”Rapport med brannfakkel om stillingsvern: - Flere unge uten arbeid, flere langtidsledige.
De unge betaler prisen for at Norge har blant verdens strengeste regler for midlertidige ansettelser.
Her er rapporten som LO-sjef Roar Flåthen neppe er glad for, og som hverken den rødgrønne regjeringen eller fagbevegelsen vil snakke høyt om. En undersøkelse som det norske konsulentselskapet ECON har gjort for arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, peker på at strengt stillingsvern gir en rekke negative følger:
* Økt ledighet blant unge.
* Økt langtidsledighet.
* Mindre gjennomstrømning og mobilitet i arbeidsmarkedet.
* «Sterkere vern av faste stillinger svekker produktivitetsveksten».
ECON-rapporten «Effekter av lovreguleringer av stillingsvern og arbeidstid» ble bestilt av Arbeidsdepartementet i september, og skal blant annet brukes som grunnlag for nye forskningsprosjekter. Temaet er svært følsomt både i Regjeringen og fagbevegelsen.
På flere områder har de rødgrønne skjerpet reglene for midlertidige ansettelser de siste årene.
ECON har blant annet tatt for seg forskning og statistikk fra OECD. Da fant de at Norge har det strengeste stillingsvernet i Nord-Europa. Norge ligger på en 8. plass i OECD, bare passert av land som Spania, Hellas, Italia, Portugal, Tyrkia og Mexico. …”(sitat slutt)
Vi i DLF er ikke overrasket over dette. Vi vet at alle tvangsinngrep i frivillig samhandel mellom mennesker, dvs. alle statlige inngrep i økonomien, er skadelige. Ja, de kan være positive for noen på kort sikt, men de er også skadelige for noen på kort sikt. På lang sikt er de skadelige for alle, det som er best på langt sikt for alle er et fullstendig fritt marked fullstendig uten statlig innblanding.
Grunnen til dette er at statlige tvangsinngrep har som formål til å få noen til å velge annerledes enn de ellers ville ha gjort. Dermed vil resultatet bli dårligere for dem enn om tvangsinngrepene ikke hadde vært der.
Mennesker er forskjellige, de har forskjellige vaner, forskjellige ønsker, forskjellige verdier, forskjellige interesser, interessen for å arbeide mye eller lite varierer sterkt, osv. For å tilfredsstile alle disse forskjellige menneskene bør valgmulighetene i arbeidslivet være så varierte og mangfoldige som overhodet mulig. Og siden statlige inngrep alltid reduserer valgmulighetene ved å blokkere enkelte alternativer, vil alle statlige inngrep føre til at mengden valgmuligheter bli mindre, Og derfor vil folk som ikke passer inn i et A4-mønster i større eller mindre bli skjøvet ut av arbeidslivet, slik rapporten forteller.
Den omtale rapporten tar for seg de unge og midlertidige ansettelser, men andre grupper blir like hardt rammet, og reguleringer på andre områder har negative konsekvenser for andre grupper.
Vi i DLF mener at vi bør ha et mangfoldig samfunn og at dette også bør gjelde arbeidslivet. Vi er derfor for full individuell frihet, dvs. vi er imot alle statlige inngrep i frivillige forhold mellom mennesker, og dette gjelder også arbeidsforhold.
.
.
.
.
.
.
.