”Hvordan hadde reaksjonen vært hvis toneangivende muslimske aviser hadde trykket en tegning hvor Jesus ble avbildet som en gris som spiste av det Det gamle testamentet?” spør den tidligere fagforeningstoppen og nå tenketanklederen Per Østvold i sin spalte i Dagsavisen 12/2.

I dag hadde nok reaksjonen vært nærmest null, de kristne hadde neppe reagert i det hele tatt. De hadde muligens reagert med en protest; de hadde antagelig ikke reagert med å true med terror og massedrap.

Men det var en tid hvor de som hadde gjort noe slikt hadde blitt brent på bålet. Grunnen til at kristne nå reagerer mer fredelig er at retten til å krenke kristendommen er blitt tilkjempet over lang tid på en rekke ulike arenaer.

La oss gi en kort oversikt over noen av de siste trefningene:

På 30-tallet satte Nationaltheateret opp stykket ”Guds grønne enger” og en av de personene som ble fremstilt på scenen var Gud selv. De kristne protesterte heftig og krevde stykket tatt av plakaten.

Omtrent på samme tid holdt Arnulf Øverland sitt berømte foredrag ”Kristendommen: den tiende landeplage”. Han ble trukket for retten og tiltalt for blasfemi.

På 70-tallet sendte NRK en rekke komi-programmer med engelske Dave Allen. Han hadde som varemerke å drive gjøn med prester og paver og kirken. De kristne reagerte med sterke protester og illsinte leserbrev.

Monty Pythons klassiker “Life of Brian“ kom omkring 1980, og den ble først forbudt i Norge – pga blasfemi. Senere ble den frigitt, og vekker nå ingen reaksjoner.

Og vår egne gjøglertrio Kirkvaag, Lystad, Mjøen drev i et utall komi-programmer på NRK gjøn med kirken og prestene.

Man kan også hente eksempler fra den såkalt seriøse kunsten; skulpturer (eller hva man skal kalle det) som består av et krusifiks senket ned i en krukke med urin er blitt utstilt ved prominente gallerier (i USA).

Så de kristne har etter hvert gitt opp kampen for begrensinger i ytringsfriheten og reagerer nå relativt mildt på slike ting. Og det er bra. Mange kristne har nå også gått inn for at det ikke bør være noe forbud mot blasfemi. Og ære være dem for det.

Kristenheten var i lang tid motstander av ytringsfrihet, men ved å stadig utfordre dem så er ytringsfriheten gjennomført overfor dem; det er i dag full frihet til å kritisere, latterliggjøre og håne alt som har med kristendommen å gjøre.

Slik bør det også bli overfor islam. All kritikk mot islam bør kunne fremføres uten at de som står for den blir truet med drap, dekapitering eller terror. Ytringer av denne type må muslimene finne seg i.

Vi er svært takknemlige for at Dagbladet valgte å stå på ytringsfrihetens side etter at de publiserte tegningen av Muhammed for en ukes tid siden. Vi er også glade for at andre avsier (bla. Aftenposten) har valgt å stille seg side om side med Dagbladet. Disse avisene reagerte ikke slik da Magazinet publiserte Muhammed-karikaturer for noen år siden, og vi setter pris på kursomleggingen.

Ytringsfriheten er ikke gitt, Den må kjempes frem hele tiden, den blir stadig angrepet av mørkemenn og bakstrevere, og noen må hele tiden gå i fronten for å holde ytringsfrihetens fane høyt. Vi er meget takknemlige overfor alle de som forsvarer ytringsfriheten, og spesielt de som gjør det på en konsistent måte. Og disse er det meget få av.
.
.
.
.
.
.

http://www.youtube.com/watch?v=pANRjBLsDDk

http://www.youtube.com/watch?v=Fx6w6cCWHHc

http://www.vl.no/meninger/troetikkeksistens/article3816408.ece