Aftenposten bringer sist søndag (14/2) en rekke sitater fra en av de som har vært mest ansvarlig for å gjennomføre den meget usunne narkotikapolitikken Norge (og de fleste andre land i Vesten) har ført.

Vi siterer:

«Den drastiske satsingen på straff har vært et brutalt og tragisk feilgrep.»

«Det har egentlig vært rystende å erkjenne hva jeg egentlig har vært med på i kampen mot narkotika.»

«Norsk narkotikapolitikk er etter min mening en virkelighetsresistent misgjerning.»

Den som sier dette er tidl. høyesterettsdommer Ketil Lund.

Vi setter pris på at han sier dette. Vi vil anta at han snakker på vegne av flere. Den forbudslinjen som har vært ført har vært meget skadelig; den har skjøvet et stort antall mennesker over i kriminalitet, den har tatt mye av rettsapparatets og politiets kapasitet, og den har fylt opp fengslene. Alt dette har hatt tragiske konsekvenser for svært mange mennesker.

En uunngåelig følge av den forbudslinjen som har vært ført er alt fra bandkriger, som ofte forekommer i Sør- og Mellom-Amerika med dusinvis av drepte og et gjennomkorrupt politi- og rettsapparat, til at grupper som al-Qaida og Taliban finansierer sin terrorvirksomhet ved å selge narkotika.

Aftenposten gjengir følgende statistikk om hvor negativ utviklingen har vært:

* I 1980 ble det anmeldt 2000 narkotikalovbrudd, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I 2009 var tallet 40000.
* I 1991 sto narkotikalovbrudd bak 21 prosent av det totale antall straffereaksjoner. I 2008 var andelen 42 prosent.
* Om lag en tredjedel av de innsatte i fengslene sitter der for narkotikaforbrytelser. De fleste av dem for befatning med mindre mengder narkotika.

Artikkelen i Aftenposten inneholder følgende tre forslag til en vei videre:

1) Mer forbud: all «bruk, besittelse, import og omsetning ... blir ulovlig»
2) Avkriminalisering: «Straffeforfølgelsen reduseres eller fjernes»
3) Legalisering: «Et legalt marked etableres, gjerne underlagt reguleringer»

Det som er den eneste reelle løsningen – full frihet på dette området - er ikke omtalt.

Hva er full frihet på dette området? Vi siterer fra vårt program:

«Et klart eksempel på ulover [ulover er lover som ikke har som oppgave å beskytte individers rettigheter. Ulover er skadelige: «med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes»] er de lovene som forbyr salg og bruk av narkotika.

Bruk av narkotika består ikke av initiering av tvang mot andre mennesker, og skal derfor være tillatt. Dagens lovforbud mot narkotika har på ingen måte forhindret at mange mennesker likevel bruker narkotika, samtidig har forbudet ført til en økning i reell kriminalitet: de som ønsker å bruke narkotika må ofte begå reell kriminalitet for å finansiere sitt narkoforbruk; narkotikaforbudet medfører jo at prisene på narkotika er svært høye. Vårt primære syn er dog at voksne mennesker har rett til selv å bestemme hvilke rusmidler de vil bruke. DLF går derfor inn for en dekriminalisering av all narkotikavirksomhet.»

Å kunne bruke de rusmidler man ønsker er altså et aspekt av individuell frihet. Kun full individuell frihet kan føre til et samfunn preget av fred, harmoni og velstand. Alle reduksjoner i individuell frihet fører til vold, kriminalitet, kaos. Det er hyggelig at stadig flere ser at dette er korrekt på dette viktige området.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3516250.ece