”38 000 venter på svar fra UDI” leser vi på Aftenpostens førsteside i dag.

Ingressen lyder: ”Tusener på tusener av håpefulle har fått livet satt på pause mens de venter på at Utlendingsdirektoratet (UDI) skal få gjort jobben sin. 38 000 står i køen, en femtedel av dem har ventet i mer enn tre år”.

Vi i DLF synes dette er svært tragisk. Det å ha stabile rammer rundt seg er en nødvendig basis for et godt liv, og det å ikke ha slike rammer er en forferdelig påkjenning. De som står i kø har det vondt, og vi føler med dem.

Men med dagens samfunnsmodell må det bli slik. Når man har et system som innebærer at alle som er her med lovlig opphold har rett til å få mat og klær og hus og ferier og lommepenger og utdannelse på skattebetalernes bekostning, så er det forståelig at myndighetene ikke kan slippe inn alle som ønsker å komme. Resultatet er da at mange står i en umulig situasjon; pr i dag er det altså ifølge Aftenposten innpå 40 000 som venter og venter og venter og kanskje går på veggen i fortvilelse.

Hvordan bør da dette problemet løses? Det kan bare løses når man har et system som har fri innvandring og som er uten statlige støtteordninger. Problemet skyldes altså velferdsstaten*, problemet kan ikke løses innenfor velferdsstaten og kan bare løses ved at velferdsstaten avvikles og at vi i stedet får et fritt samfunn.

Har man fri innvandring og ingen statlige støtteordninger kan alle som ønsker det komme, de vil måtte begynne å jobbe for å forsørge seg og sine, og så vil de bli produktive og ansvarlige og nyttige medlemmer av samfunnet.

Det vil i et slikt system ikke være noen offentlig saksbehandling, ingen trygdeordninger man kan komme inn under, ingen støtteordninger man kan omfattes av, ingen gratisordninger man må køe for å kunne utnytte. I et slikt system jobber man, og man bruker det man tjener på å skaffe seg mat og klær og hus og ferier osv.

Kun et system med fri innvandring kan føre til at de problemene som innvandringen få skylden for i dag opphører.

De problemene som innvandringen får skylden for skyldes dog velferdsstaten og ikke innvandringen. Innvandring er bra, fordi jo flere i et land som jobber, jo større blir velstanden for alle.

DLF er for fri innvandring, men dette må sees i sammenheng med at vi ønsker å avvikle alle offentlige støtteordninger, og at vi vil ha en kriminalpolitikk som innebærer at kun reell kriminalitet** er straffbart, og hvor de som begår reelle kriminalitet blir straffet strengt. Dett er i motsetning til dagens kriminalpolitikk som innebærer at en rekke fredelige ting er forbudt, og at de som dømmes for reell kriminalitet stort sett går fri.

Vi har en rekke problemer i dag, de aller fleste skyldes velferdsstaten (en mild kriminalpolitikk er en integrert del av velferdsstaten), og de kan kun løses ved å innføre frihet.

Dagens situasjon er tragisk for mange, og problemene kan kun løses ved å innføre individuell frihet.

.
.
.
.
.
.
.
.
.

*Velferdsstat: et samfunnssystem som innebærer at alle som er i arbeid betaler mesteparten av det de tjener til det offentlige i skatter og avgifter, og at alle som oppholder seg lovlig i landet til gjengjeld får mer eller mindre gratis alt som de trenger: skole, barnehave, infrastruktur, pensjoner, sosialhjelp, kulturopplevelser, osv. Videre er all produktiv virksomhet utsatt for stadig større reguleringer fra det offentlige

Velferdsstaten fører derfor nødvendigvis til stadig høyere skatter og avgifter, til stadig mer byråkrati og skjemavelde, til stadig mer kriminalitet og korrupsjon, til stadig større politikerforakt, til stadig synkende kvalitet på offentlige tilbud, til stadig dårligere statsfinanser, til stadig flere på trygd, til stadig færre i produktive jobber, til stadig flere offentlig ansatte, osv.

**Reell kriminalitet: tyveri, svindel, innbrudd, overfall, ran, hærverk, piratkopiering, drap, voldtekt, osv. Reelle kriminalitet innebærer initiering av tvang. I dag finnes en rekke lover som ikke handler om initiering av tvang, og handlinger som bryter disse lovene er ikke reell kriminalitet: å ha feil kjønnssammensetning i et AS-styre, å bruke medisiner eller rusmidler staten ikke har godkjent, å spille poker om penger, å oppholde seg i landet uten statens godkjennelse, ha sex på betingelser staten ikke har godkjent, å jobbe for mye eller for lite, osv.