I sosialdemokratiet skal myndighetene bruke penger på utallige gode tiltak. Men mengden penger er begrenset, og derfor må myndighetene prioritere, de må velge å bruke mer penger på noen formål og mindre på andre formål. Hvordan de prioriterer sier mye om hvilke verdier de har, om hva de legger størst vekt på, om hva de synes er viktig.

(La oss skyte inn at i et fritt samfunn skal myndighetene kun bruke penger på politi, domstoler og det militære, pluss noe til administrasjon. Alle andre goder folk ønsker seg må de bruke skaffe for egne penger. De diskusjoner man har i dag om hvordan man skal fordele den såkalte samfunnskaken slipper man da helt i et fritt samfunn.)

I nyhetssendingene på TV i går 8/12 ble det fortalt om to interessante temaer. TV2-nyhetene fortalte at pga for lite penger hadde domstolene ikke kapasitet til å ta unna sakene, og at mange saker derfor ble forsinket i lang tid. Det ble fortalt at sen saksbehandlingstid er meget uheldig: vitner husker dårligere etter lang tid, de tiltalte må vente lenge på en avgjørelse, og når behandlingen i rettsapparatet tar tid fører dette til at straffene blir mildere (den dømte får strafferabatt hvis han har ventet lenge på rettssaken).

Kort sagt: for små bevilgninger fører til at flere kriminelle går løse og til at de som dømmes får mildere straffer enn de ellers ville ha fått.

Dagsrevyen fortalte om en annen sak: Norge har brukt milliarder på klimatiltak i Kina, tiltak som heller ikke ville ha den ønskede effekt: de norske pengene ble brukt til å bygge ut vannkraft, og denne skulle erstatte kullkraft. Men en ekspert fortalte at da ble dette erstattede kullet brukt et annet sted i økonomien, og klimaeffekten ble derfor null.

Hvis vi ser disse to sakene i sammenheng: i stedet for å benytte norske skattebetaleres penger på å sørge for at kriminelle blir satt i fengsel slik at norske borgere kan leve tryggere, benytter myndighetene heller penger på unyttige klimatiltak i Kina. (Det er også et annet poeng her: alle klimtatiltak er unyttige, så det som har skjedd er at myndighetene bruker norske skattebetalere penger for å subsidierer strøm for kinesere. La oss også ha nevnt at Kina her innpå 2 milliarder mennesker, Norge har innpå 5 millioner, og det som skjer er altså at de 5 millionene subsidierer noen av de innpå 2 milliardene).

Dagens regjering - og det er ingen grunn til å tro at en ikke-sosialitisk regjering ville ha gjort det annerledes – bruker heller norske skattebetaleres penger på å subsidiere kineseres strømregninger enn å sørge for å beskytte norske borgere mot kriminelle.

Ja, slik er sosialdemokratiet. I sosialdemokratiet må myndighetene prioritere mellom gode formål, og da vinner ofte de tiltak som gir politikerne mest prestisje og oppmerksomhet, slik helt unyttige klimatiltak i dag dessverre gjør.