Se hvor mye din nabo tjener! Hvem er den rikeste kjendisen? Hvilken Skal-vi-danse-stjerne tjente mest i fjor? Hvor mye tjener din svigermor? Hvem i regjeringen er fattigst? Hvor mye tjener sjefen din? Sjekk hvor mye mer du tjener enn din gamle lærer!
Slike overskrifter har vi sett i avisene de siste dagene etter at skattelistene er lagt ut. Dvs. i dag kan alle via Internett enkelt se hvor mye alle andre i Norge tjener.
Vi synes dette er ekkelt.
Vårt syn er at hva du tjener er det ingen andre som har noe med. Hvis du vil kan du godt offentliggjøre hva du tjener, men ingen har rett til å finne ut dette mot din vilje.
Utgangspunktet for offentliggjøringen er et kikkerønske, og det er spesielt ille at det er staten som står for dette. Finnes det noen seriøs begrunnelse for å legge ut lister over folks inntekter? Enkelte har hevdet at de har rett til å se hva andre, og spesielt hva de rike, bidrar med til felleskapet. De mener de har rett til å se hvor mye milliardær NN bidrar med til fellskapet, dvs. i skatt.
Vårt syn er for det første at det ikke finnes noen slik rett. Ingen har rett til å få vite hva andre tjener. For det annet er det feil å si at det å betale skatt er «å bidra fellskapet». Det milliardrær NN bidrar med til felleskapet er det han skaper/produserer og som folk kjøper: dataprogrammer (hvis han er Bill Gates), musikk (hvis han er Paul McCartney), biler (hvis han er Henry Ford), aviser (hvis han er Rupert Murdoch), flotte og nyttige gadgets (hvis han er Steve Jobs), brød (hvis han er baker), hus (hvis han er snekker), kunnskap (hvis han er lærer), mat (hvis han er bonde), osv.
Nå er det ikke noe mål å bidra til felleskapet, det som er målet er å drive verdiskaping i overensstemmelse med egne evner, ønsker og preferanser, men et aspekt av dette er at man skaper goder som andre kan bytte til seg mot resultatene av deres verdiskapning. Det er slik produksjon og slike byttehandler som skaper velstand.
Hva brukes da skatteinntektene til? Det man betaler inn i skatt går med til å finansiere politkernes valgløfter, og løftene handler om ting folk vil ha; politikerne lover å gi oss helsetjenester, skole, etc. og lurer oss til å tro at vi ikke er i stand til å skaffe oss disse tilbudene på egen hånd. Men dersom vi hadde fått beholde pengene selv ville vi alle ha kommet langt bedre ut enn vi gjør under dagens regime, men da ville ikke politikerne kunnet reise omkring og lekt velgjørere og delt ut goder finansiert av andres verdiskapning, slik de gjør i dag.
(Dagens modell innebærer at vi må betale mer for brødet (for å bruke dette ene eksempelet) enn vi ellers ville ha gjort. Brødet er da dyrere fordi bakeren tvinges til å betale skatt. Denne skatten som bakeren da betaler går med til å betale en del av det som ellers ville ha vært våre utgifter til skole, helsetjenster, pensjon, veier, osv. Man må være sosialdemokrat for å synes at det er en god ide at vi skal betale våre utgifter til skole, helsetjenster og veier ved å betale mer for brødet slik at bakeren kan betale deler av våre utgifter via sin skatt.)
Men for å komme tilbake til utgansgpunktet: DLF er sterkt imot at lister over hva folk tjener og hva de betaler i skatt skal offentliggjøres.