Grunn til misnøye?

Det er ingen grunn til misnøye med tilstanden Norge i dag påstår den tidligere miljøforkjemperen og nå rektor ved Nansenskolen Dag Hareide i en kronikk i Aftenposten 12/9.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3264442.ece

Han påstår helt korrekt at vi har det svært godt i Norge i dag, og han henviser til flere undersøkelser som bla sier følgende:
* Velferd (helse+utdanning+inntekt): Norge er land nr. to i verden (FN)
* Likestilling mellom kjønnene: Norge er nr. en i makt og nr. tre i økonomi (FN)
* Mangel på fattigdom: Norge er nr. to (FN)
* Fred og mangel på vold: Norge er nr. to (Global Peace Index).

Disse tingene er korrekte, men man burde bedrive kildekritikk, spesielt overfor organer som FN, som har en bestemt politisk agenda og som velger ut temaene i sine undersøkelser i samsvar med dette. Det er en rekke forhold som denne type undersøkelser ikke tar med.

Videre er det ikke tilstrekkelig å se hvor man er, man må se hvor man har vært og hvor veien videre bærer.

La oss kort nevne noen få områder i Norge hvor utviklingstrenden er negativ:

Kriminaliteten øker sterkt: For noen tiår siden var det innpå fem drap per år, nå er det mer enn 50 per år. Mengden innbrudd øker enormt, og vi har nylig i Oslo hatt en bølge av hotellran. Det går knapt en dag uten at vi leser i avisene om et kioskran begått med våpen. Oppklaringsprosenten er meget lav.

I skolen viser undersøkelser som TIMMS og PISA at kvaliteten synker jevnt og trutt

I helsevesenet er det fortsatt køer, og det er store budsjettoverskridelser i de store offentlige helseforetakene.

NAV har store problemer med å ta unna, og noe av dette kan komme av at antall mennesker i arbeidsfør alder på trygd stadig vokser og nå har passert 700 000.

Vi leser også i avisene at stadig flere barn trenger psykiatrisk hjelp.

Skattene øker jevnt og trutt og folk med vanlig inntekter betaler nå opp imot 70 % av sin inntekt samlet i skatter og avgifter. Dette fører til en stadig voksende skatteunndragelse, noe som igjen fører til en redusert respekt for lov og rett.

Et aspekt ved dette er at å bruke for eksempel håndverkere hvitt er blitt så kostbart at stadig flere bruker svarte tjenester.

Det blir stadig avslørt omfattende tilfeller av trygdemisbruk og korrupsjon blant vanlige folk og udugelighet blant ledende politikere.

Skjemaveldet fortsetter å øke – det eneste unntaket, det eneste tilfellet hvor det er blitt enklere er mht selvangivelsen; staten effektiviserer og forsøker å redusere motstand kun der hvor den mest direkte skal ta inn penger fra oss.

Hvis man sammenligner med andre land i Vest-Europa er Norges bilpark er omtrent den eldste og veinettet er blant de dårligste. Og man må ha kommet opp i en meget høy inntekt dersom man skal ha mulighet til å kjøpe seg en virkelig god bil - dette pga de enorme avgiftene på bil.

Videre kan vi nevne at pensjonssystemet reelt sett er konkurs.

Alle disse forholdene er et resultat av den sosialdemokratiske politikken som det er konsensus om i Norge i dag. Dersom den sosialdemokratiske politikken fortsetter, vil utviklingen fortsette i samme retning. (Med sosialdemokratisk politikk menes en politikk som innbærer høy skatt og at vi til gjengjeld skal få mesteparten av det vi trenger ”gratis” fra det offentlige.)

Så vi kan ikke være med på Hareides påstand om at det ikke er noen grunn til misnøye.

Men la oss ta dette et skritt videre. Vi har nettopp vært igjennom et valg, og politikerne har kommet med et stort antall løfter om å gjøre ting bedre for folk. Men slike løfter har de kommet med ved alle tidligere valg, og i det store og hele blir løftene brutt. Dette vil nødvendigvis føre til misnøye. At politikerne gir forhåpninger til folk og så skuffer dem etter valg, det burde ikke overraske noen at slikt fører til misnøye.

Dersom man hadde hatt et system hvor man ikke hadde krav på noe fra staten og hvor man bare hadde rett til sine egne penger, da ville det være slik at dersom man ønsker seg noe – bedre helsetilbud, bedre bolig, større pensjon – så måtte man spare til det selv. Hvis man hadde hatt et slik system ville misnøye kun ha én årsak: at man var misfornøyd med seg selv fordi man ikke hatt jobbet tilstrekkelig for å skaffe seg det man ønsker seg. Siden dette er noe man selv kan rette på uten å klandre politikerne, så ville et slik system ikke føre til at misnøye blir det samfunnsproblem det er i dag som følge av sosialdemokratiske politikken.

Så misnøyen er reell. Den er resultat av den sosialdemokratiske politikken. Og jo lenger vi har en sosialdemokratisk politikk, jo større vil misnøyen bli.