FrP scorer selvmål, men får hjelp av sine motstandere

FrP er i de siste måneder blitt enda større enn det var, og regjeringsmakt, tror de, er innen rekkevidde. Dette har ført til at FrP har endret seg i det siste, eller til at Siv Jensen har lagt om kursen. åpenbart med den forestilling at ved å myke opp vil man appellere til enda flere velgere og således bli enda større.

Vi har en rekke eksempler på dette:

FrPs landsmøte vedtok å tillate aktiv dødshjelp. Jensen har reelt sett sagt at FrP ikke kommer til å følge opp dette.

Nestleder Per Sandberg uttalte for en stund siden at ”med den utvikling som har skjedd de siste årene har bensinstasjoner utviklet seg til nærmest å bli varehus, og vi vil ikke utelukke at vi vil gå inn for å tillate salg av alkohol på slike bensinstasjoner”. Jensen ble spurt om dette på NRK for et par dager siden, og hun svarte irritert at det sto intet om dette i FrPs program og at dette ikke var en aktuell sak for FrP.

FrP sier i programmet at det ikke skal være en statlig oppgave å fremtvinge et røykfritt Norge, men 19. august sier Siv Jensen at røykeloven ikke skal endres.

I en artikkel i Dagbladet nylig advarte Jensen mot private sykeforsikringer og sier at dette kan føre til et klassedelt samfunn.

I en fersk brosjyre sier FrP at ”FrP vil ha et samfunn hvor alle yter etter evne og får hjelp etter behov”. Dette er nesten ordrett fra Marx, og noe man ikke ville vente fra et parti som påstår at det er liberalistisk.

Folk flest liker politikere som står oppreist mens det blåser. De liker ikke folk som snur kappen etter vinden. Det FrP gjør med disse tilbaketogene er intet annet enn å score selvmål. Resultatet av FrPs opportunistisk utspill kan vi også tydelig se i en meningsmåling som Dagbladet gjengir i dag: ”Høyre bykser fram. Frp stuper. Rødgrønt flertall for første gang i valgkampen.”

http://www.dagbladet.no/2009/08/26/nyheter/innenriks/politikk/valg_2009/...

Men FrP får også hjelp. Når pressen, i hovedsak Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen og NRK, kjører så kraftig som de nå gjør for å ”avsløre” FrP så er dette egentlig hjelp til FrP.

Når Arne Strand skriver i Dagsavisen i går 25/8 skriver at ”FrP er havnet i et uvant kritisk medielys” så er dette så opplagt feil at man bare kan si ”Hallo?” FrP er blitt grundig utskjelt, latterliggjort og fremstilt som useriøse av pressen neste i hele sin levetid, og å påstå at pressens søkelys nå er uvant er en direkte usann og latterlig påstand.

Men kanskje Strand mener at tidligere reportasjer var useriøse og at nå er fremstilling av og analysen av FrPs politikk mer saklig, så er dette også feil. Analysene er også nå overfladiske og kunnskapsløse.
Dette er dog blitt typisk for journalistikken. En journalist burde være en person som skrev saklig og objektivt om aktuelle hendelser, men i dag er alt for mange journalister politikere som bruker journalistikken som et skalkeskjul for å fremme sin egne og alltid venstreorienterte synspunkter. (Dette er for øvrig en av grunnene til at avisnes opplagstall raser, men dette poenget vil vi la ligge.)

Det er også slik at aksjoner av typen ”200 kunstnere mot FrP” http://www.kulturkampen.no/ styrker FrP. Mange vil oppfatte disse kunstnere som så dårlige at de ikke kan få solgt sine produkter på et fritt marked og at de derfor må leve på støtteordninger. Folk flest liker ikke slikt, kunstnere er intelligente og ressurssterke folk som burde kunne forsørge seg selv av og leve av eget arbeid og egne inntekter og ikke være en byrde på de produktive, dvs. på skattebetalerne.

Hvordan vil dette gå? Her er det en kamp mellom to lag som nærmest hater hverandre, og begge scorer selvmål i fleng. Men det er lenge igjen til valget, så hvilken side som vil vinne er langt fra avgjort.