”Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden”, heter det. Vi vet ikke om noen som på forhånd hadde antydet at det som nå skjer i Iran ville skje. Med utgangspunkt i et ubetydelig valg, et valg til president mellom to svært like kandidater som begge var forhåndsgodkjent av Vokterrådet (som har all makt og aldri er på valg), ser vi nå voldsomme demonstrasjoner i flere stor byer i Iran fordi det åpenbart er drevet valgfusk til fordel for den sittende presidenten.

Det er verd å merke seg at Iran i en betydelig periode var vestlig orientert, så der finnes spesielt i byene en velstående og velutdannet middelklasse. Det er all grunn til å tro at disse ikke er fornøyd med prestetyranniet som landet har vært ledet av siden 1979.

De demonstrasjonene som nå skjer i protest mot valgresultatet, hvor den sittende president Ahmedinejad fikk 2/3 av stemmene, mens motkandidaten Mousavi fikk ca 1/3, ikke kun er en støtte til den tapende motkandidaten, det er åpenbart at store grupper nå viser frustrasjon og misnøye over den islamske republikken som Iran er, et regime som ikke tillater noen form for individuell frihet.

Det viktige poenget er altså at demonstrasjonene ikke primært er en støttet til Mousavi, det er en protest mot tvang, mot tyranni, mot sharia og mot Vokterrådet.

Hvordan har så myndighetene reagert på dette? I en rekke avisartikler de siste dagene har vi sett at opposisjonspolitikere er arrestert, folk som demonstrerte er slått, flere er drept, utenlandske journalister er utvist eller har fått husarrest, internettilgang forsøkes stengt, strømtilgang kuttes, osv.

Dagbladet skriver i dag: "Ahmedinejad forbereder virkelig stygge scener"

http://www.dagbladet.no/2009/06/16/nyheter/iran/utenriks/mahmoud_ahmadin...

Aftenposten forteller at det er ”Svært spent i Teherans gater”

http://www.aftenposten.no/nettprat/article3125707.ece’

VG forteller at vi ”Kan få et iransk blodbad vi ikke har sett maken til
* Sterke restriksjoner på media
* Norsk turist: - Rolig i sentrum nå
* Forventer nye demonstrasjoner”

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=559573

Hva bør Vesten gjøre? For det første bør Vestens ledere innse hva situasjonen er. Å tro at dette er en kamp mellom tilhengerne av de to nærmest identiske kandidatene Ahmedinejad og Mousavi er å misforstå situasjonen helt.

Som et eksempel på en som misforstår kan vi ta USAs president Obama som ifølge VG poengterer at det er ”liten forskjell på kandidatene i Iran”.

”… Obama gikk mandag gikk ut og erklærte at han var dypt bekymret etter å ha observert de voldelige opptøyene i forbindelse med presidentvalget fra sidelinjen. Men tross Iran-utspill for andre natten på rad, avviser Obama på det sterkeste at han ønsker å blande seg inn i Irans indre forhold. Ifølge BBC er det helt uaktuelt å legge press på Iran og gå inn som en slags mellommann. …”

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=565741

Her er det en befolkning som forsøker å protestere mot et tyranni, og det første Obama tenker på, sikkert på samme måte som andre politiske ledere i Vesten, er at det er uaktuelt å blande seg inn i Irans indre forhold.

Det er helt feil når Vestens ledere sier at dette kun er Irans indre anliggende – det de sier med dette er at dersom Vokterrådet ønsker å massakrere sine egne borgere i gatene i sine storbyer, så er dette kun et indre iransk problem. Iran er an aggressiv stormakt som på alle vis støtter terror og som er i ferd med å skaffe seg atomvåpen.

Det Vesten bør gjøre er å gi en klar støtte til demonstrantene, og på alle vis boikotte det sittende regimet. Så lenge det er noen som med styrke krever øket frihet i et tyranni, så bør Vesten støtte dem.

Vi skal ikke her si noe om hvordan slik støtte bør gis, det er avhengig av visse typer kunnskap som kun finnes blant militære og i etterretningsmiljøer, men for å gjenta: Vesten leder burde ha gått klart ut og sagt at ”demonstrantene krever øket frihet, og Irans regime har ingen rett til å slå dette opprøret ned ved å bruke vold. Dersom det blir er blodbad i Teherans gater vil det siviliserte samfunn ikke finne seg i det”.

Dessverre finnes det ingen ledere i Vesten som kan si noe slik, det Vestens ledere reelt sett tilbyr er likegyldighet, eller, som så mange ganger ellers, å være meglere mellom tyranner og frihetstilhengere. Det er en skam.