Statsministeren ulovlig overvåket

Overskriften er noe sterkere formulert enn det som det i dag er grunnlag for å si – det man kan si er at flere regjeringsmedlemmer, og høytstående embetsmenn, kan ha blitt ulovlig overvåket av Forsvarets sikkerhetstjeneste.

Så vidt man kan si i dag ligger det bak dette ikke bevisste forsøk på å overvåke disse regjeringsmedlemmene, men det er skjedd ved at kontrollrutiner ikke har fungert slik de skal.

Vi siterer fra Dagbladets omtale av saken: ”Sikkerhetstjenesten etterforskes av Kripos for overvåking av datalinjene til departementene og Statsministerens kontor, melder tv2nyhetene.no.

- Vi har vært på Jørstadmoen og gjort undersøkelser, men jeg vil ikke si om vi har tatt med oss noe utstyr derfra, sier statsadvokat Petter Mandt til Dagbladet.

- Vi har grunn til å tro det har skjedd noe kriminelt og etterforsker deretter, men vi holder kortene tett til brystet nå, sier Mandt.

- Hvor lenge har dere drevet etterforskning i denne saken?

- Det vil jeg ikke svare nøyaktig på, men det har tatt tid å planlegge og vi begynte ikke i dag, sier Mandt.

Statsadvokaten utelukker ikke at overvåkning gjelder flere enn statsministerens kontor.

- Jeg vil ikke si hvor eller hvor mange etater som er involvert i vår etterforskning, sier Mandt til Dagbladet.

Ifølge tv2nyhetene.no var det forsvarsminister Anne Grethe Strøm-Erichsen som ba om etterforskningen.

Etterforskningen er en del av et større arbeid med en gjennomgang av Forsvarets sikkerhetstjenestes sitt arbeid.

- Forsvaret og Forsvarsdepartementet har gjennomført en grundig gjennomgang av direktiv og fullmakter for Forsvarets sikkerhetstjeneste, sier sjefen for Forsvarsstaben, viseadmiral Jan Eirik Finseth i en pressemelding” (sitat slutt).

Vi i DLF er ikke motstandere av overvåkning, tvert imot, men overvåkning må skje under betryggende former, former som er forenlige med en rettsstat.

Dette innebærer at all overvåkning må godkjennes av rett myndighet før den kan settes i gang. Vi vil først si at grensen for å sette i gang overvåkning må være høy; overvåkning må være en metode som krever en svært god begrunnelse for å kunne iverksettes. For enkelte vanlige saker, for eksempel mistanke om planlegging av terrorisme, må overvåkning godkjennes av en dommer, og godkjennelsen må gjelde kun for en begrenset periode. (Det er litt spesielt å si at planlegging av terrorisme er en ”vanlig” sak, men slik er verden dessverre blitt.) Overvåkningen må også i slike tilfeller være svært godt begrunnet.

Vi kan ikke utelukke at det kan forekomme tilfeller hvor medlemmer av embetsverket, eller medlemmer av Stortinget, eller endog medlemmer av regjeringen, bør overvåkes, men i så fall må myndigheten som skal overvåke - politiet/forsvaret - ha godkjennelse fra rette vedkommende i Regjeringen og/eller Stortinget, f.eks. forsvarsminister eller justisminister og/eller medlemmer i Stortingets justiskomité/forsvarskomité.

Å overvåke medlemmer av regjeringen uten at slik godkjennelse er gitt er skandaløst, og må ikke skje. Hvis så er skjedd i denne saken må det komme en kraftig oppvask. Hvis denne saken er omtent slik man i dag kan få inntrykk av gjennom avisene, så er det som har skjedd en skandale.

Men det kan også hende, slik vi antydet innledningsvis, at det som er skjedd kun er en inkurie og skyldes noe som nærmest bokstavelig talt er feilkoblinger i sikkerhetstjenestens datanettverk, så er det også ille, men da antar saken en helt annen karakter. Uansett må det ryddes opp. Vi kan ikke ha det slik at borgere risikerer overvåkning uten at rette myndigheter har godkjent slik overvåkning.