Et av de argumentene som velferdsstatstilhengerne setter høyest er likhet – de vil at man ikke skal være avhengig av penger man har spart eller tjent for å få gode tilbud innen viktige område som helse, skole og eldreomsorg; de mener at alle har krav på de samme tilbudene innen disse viktige områdene uavhengig av hvor produktiv man er eller har vært. Derfor mener de at tilbud innen disse områdene må være offentlige, dvs. komme fra stat eller kommune, og gis mer eller mindre gratis til alle.

For å få til dette sørger staten for at stadig flere betaler mer og mer til det offentlige i form av skatter og avgifter, noe som har ført til at skattetrykket i Norge av de høyeste i verden. At dette har sterkt negative konsekvenser skal vi ikke si mer om her, det har vi gjort mange gange tidligere. Det vi kort skal se på er hva som er virkeligheten bak likhets-propagandaen.

Aftenposten forteller pinseaften 30/5 om eldreomsorgen ulike steder i Norge. Under førstesideoverskriften ”Vinner og taper i Eldre-Norge” leser vi at ”Hvor du bor i landet er helt avgjørende for hva slags eldreomsorg du får”. Inne i avisen ser vi overskriften ”Enorm forskjell i eldre-omsorg”, og artikkelen begynner slik: ”Enkelte kommuner gir kun hjemmehjelp eller institusjonsplass til syv prosent av sine innbyggere over 67 år. Andre kommuner har et tilbud til nesten halvparten av sine eldre”.

”… Mens noen kommuner har så lite som 34 000 kr i brutto driftsutgifter til eldreomsorg pr innbygger over 67 år, er det andre kommuner som bruker hele 182 000 kr. Noen kommuner har 58 årsverk pr 1000 innbyggere knyttet til eldreomsorgen, mens andre kommuner har mer enn seks ganger så mange …”

Det skulle være helt unødvendig å sitere mer fra Aftenpostens artikkel. Det som er gjengitt viser klart at det er kolossale forskjeller fra kommune til kommune, noe som igjen viser at det tilbudet man mottar når man er kommet litt opp i årene er nærmest helt tilfeldig, det avhenger av hvor man tilfeldigvis bor.

Man kan da slutte at argumentet fra velferdsstattilhengerne om at disse tilbudene (skole, helse, eldreomsorg) må være offentlige for å sikre alle et likt tilbud er helt uholdbart.

I motsetning til pratisk talt alle andre mener DLF at slike tilbud skal være private, og at man skal betale for dem med sine egne penger. (I dag betales de av folk flest gjennom det offentlige, og da blir en betydelig del av pengene sløst bort på veien.) Dersom alle kjøper seg helseforsikring (og pensjonsforsikring) vil alle få et langt bedre tilbud enn de får i dag.

Det system DLF går inn for vil være en del av et større hele, det vi være en del av full individuell frihet, og dette er et system som fører til at velstanden over tid stiger for alle. Et system som er fullstendig fritt vil også sørge for at de som er litt eldre vil få det bedre enn de har det i mange av de kommunene som i dag bruker minst på de eldre.

Det går klart fram av artikkelen i Aftenposten at velferdsstattilhengernes påstander om at offentlige tilbud sikrer eller fremmer likhet ikke er holdbare. Dagens system, velferdsstaten, fører til til dels kolossale forskjeller på viktige områder. Ingen burde bli overrasket over dette, de på venstresiden tar feil i praktisk talt alt de sier og gjør og påstår.

Uansett, DLF er ikke tilhenger av likhet på noe området (bortsett fra likhet for loven), vi er for frihet. DLF er for full individuell frihet. Frihet utløser skaperevne og virketrang, og kanaliserer slikt inn i nyttige former, og dette sørger for at velstanden stiger for alle. Det system som de eldre vil ha det best i er et system med størst mulig individuell frihet.