Organisasjon

DLF ble grunnlagt etter at Venstre ble splittet på landsmøtet på Røros i 1972. Den reelle grunnen til splittelsen var uenighet blant medlemmene om norsk medlemskap i EU. En stor del av de medlemmene som brøt ut fra Venstre dannet et nytt parti med navnet Folkepartiet Nye Venstre. "Gamle" Venstre protesterte mot dette navnet, og det nye partiet skiftet navn til Det Nye Folkepartiet. Etter noen tid skiftet partiet navn igjen, nå til Det Liberale Folkepartiet. Oppslutningen om DLF var jevnt synkende utover på 80-tallet, og DLF vedtok på landsmøte i 1988 å legge partiet ned. Landsmøtet oppfordret alle medlemmer til å melde seg inn i Venstre. Fire år etter at dette skjedde, i 1992, var det noen av de gamle medlemmene av DLF som igjen opprettet Det Liberale Folkepartiet.

Politikk

Til å begynne med var DLF et sosialliberalt parti. Partiet var således nærmest identisk med Venstre, og i 1988 gikk en stor del av medlemmene inn i Venstre. Etter 1992 ble partiet mer og mer konsekvent liberalt, og senere på 90-tallet, da det ble klart at Fremskrittspartiet hadde forlatt liberalismen, var det enkelte av liberalistene som hadde meldt seg ut av FrP som meldte seg inn i DLF. På grunn av dette utviklet DLF seg til å bli mer og mer liberalistisk. På landsmøtet i 2001 ble det vedtatt et prinsipprogram som var fullstendig konsekvent liberalt og liberalistisk, og alle valgprogram etter dette var i samsvar med prinsippet om laissez-faire-kapitalisme.

DLFs ledere

• 2003- Vegard Martinsen
• 2001-03 Arne Lidwin
• 1997-01 Trond Johansen
• 1995-97 Runar Henriksen
• 1992-95 Tor Ingar Østerud
• 1986-88 Alice Ruud
• 1982-86 Øyvind Bjorvatn
• 1980-82 Gerd Søraa
• 1978-80 Ingvar Hjelle
• 1973-78 Magne Lerheim
• 1972-73 Helge Seip