Hva den saken handler om skal vi ikke gjenta her, det skrev vi om 15/4 http://www.stemdlf.no/node/3396, men nå har saken fått en foreløpig løsning.

Vi tror at det i denne omgang er tilstrekkelig å sitere fra et par viktige aviskommentatorer:

Arne Strand, Dagsavisen: ” Normalt ville statsråder blitt skiftet ut etter slike tabber … Næringsminister Syvia Brustad vil ikke innrømme det, men faktum er at hun har gått på et ydmykende nederlag i fighten med Kjell Inge Røkke. Salget som hisset opp Brustad i påsken, er juridisk vanntett og i henhold til aksjonæravtalen. Prisen er riktig, ifølge ekspertene som i går la fram sin rapport. Staten aksepterte i går salget som man var kritisk til, altså før behandling på generalforsamlingen i Aker Solutions.
Næringsminister Syvia Brustad har på vegne av regjeringen undertegnet kapitulasjonspapiret med påholden penn. Det er i virkeligheten ingen ting igjen av næringsministerens harde beskyldninger mot Kjell Inge Røkke.” http://www.dagsavisen.no/innenriks/article415210.ece

Ola Storeng, Aftenposten: ”Uten mot og vett … Rådgiverne sier Regjeringen er blitt lurt av Kjell Inge Røkke og kan gå til sak. Men den velger å legge seg paddeflat. I går ble vi vitne til et gedigent politisk mageplask … Sluttresultatet er så oppsiktsvekkende at det blir meningsfylt å spekulere på om Regjeringen har gått i en felle, eventuelt lurt seg selv.” http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article3071105.ece

Mao. full seier for Røkke, et totalt tap for Brustad (og for Dag Terje Andersen, som var næringsminister da avtalen ble inngått, og for statsminister Stoltenberg som hele tiden støttet Brustads håndtering av saken.)

Vi skal bare kort tilføye til dette at dette er typisk for hvordan politikere håndterer slike saker. Politikere ikke er gode til å styre bedrifter, og også derfor bør de la være.

Vårt syn er at staten, dvs. politikere, overhode ikke på noe vis bør delta i styringen av bedrifter, og de bør heller ikke regulere dem – dette gjelder virksomheter som er eller bør være private. Dvs. politikerne bør kun styre politiet og forsvaret, de bør utnevne visse dommere, og de bør gi lover som presiserer individers frihet, lover som beskytter innbyggerne mot initiering av tvang. Alt annet bør politikerne holde seg unna.

Kun i et slik system kan man sikre at politikere ikke legger hindringer i veien for verdiskapning, og at de ikke sløser bort skattebetalernes penger.