Vi vil gi all honnør til TV2, som i går viste dokumentaren "Truet til taushet". Dokumentaren tok for seg striden om Muhammed-tegningene, og hvordan publiseringen førte til stormen omkring en av de redaktørene som publiserte dem, Magazinets redaktør Vebjørn Selbekk.

Vi vil kort rekapitulere og si at publiseringen skjedde i flere aviser, bla. Aftenposten, før tegningene ble publisert i den lille kristne avisen Magazinet. Publiseringen der førte til at redaktøren fikk drapstrusler, og i Damaskus stormet militante muslimer den norske ambassaden og brente den ned.

Dokumentarfilmen var meget nyttig og verdifull, kanskje mest fordi den dokumenterte hva norske politikere sa om denne saken. I stor grad viste filmen også hva fremtredende islamister i den arabiske verden sa om publiseringen, men vi vil her kommentere en del norske politikeres utsagn om ytringsfriheten. Flere av ytringene vi vil kommentere ble fremsatt i dokumentaren, men vi vil også benytte andre kilder.

I programmet uttalte tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik at "vi har ytringsfrihet, men den må benyttes med måte". Til dette vil vi si at enhver har rett til å benytte ytringsfriheten til hva han måtte ønske. Det er skandaløst at en mann som Bondevik ikke forstår dette.

I programmet fikk vi også høre utenriksminister Jonas Gahr Støre hevde at denne saken ble drevet frem av ekstremister på begge sider: Støre sammenlignet en publisering av tegninger i en norsk avis med drapstrusler og ambassadebrenning.

Støre kom også med en beklagelse, en beklagelse som i den arabiske verden ble tolket slik at han på Norges vegne hadde bedt om unnskyldning for at tegningene ble publisert. I en debatt om dette utspillet viste Støre sin sanne natur. Vi siterer fra rights.no 7. mars: "I går deltok Magazinet-redaktøren som spesielt invitert tilskuer til en debatt om Muhammed-tegningene. I panelet satt blant andre utenriksminister Jonas Gahr Støre, visepresident i Stortinget og Frp-formann Carl I. Hagen og Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen. Hagen mente Støre har talt med to tunger i debatten om Muhammed-karikaturene, med ett budskap i Norge, og ett i den arabiske verden. Han har gitt inntrykk av at vi er villige til å gi etter i spørsmål om viktige verdier, hevdet Hagen. Debattleder Erling Fossen påpekte at: "Alle arabere tror du har sagt unnskyld," hvorpå Støre spøkende svarte: "Det er herlig at alle arabere er opptatt av meg. Det gir jobben min mening"".

Støre hadde også påstått at Magazinet var den eneste norske avis som hadde publisert tegningene. Dette var feil, og da han i et intervju på Dagsrevyen ble konfrontert med dette, innrømmet han ikke at det han hadde sagt var feil, han forsløke å bortforklare saken: "De andre publiserte faksimiler av faksimiler av faksimiler", sa han, og mente åpenbart at dette var ikke å regne som en reell publisering. Men det Magazinet hadde gjort var også kun å publisere en faksimile.

Statsministeren skulle ikke være dårligere - eller bedre - enn sin utenriksminister. Jens Stoltenberg uttalte at den norske redaktøren var delvis ansvarlig for ambassadebrenningen i Damaskus.

Også tidligere statsråd Dagfinn Høybråten oppfordret Selbekk til å be om unnskylding. Så når noen publiserer karikaturtegninger og vedkommende blir truet på livet av barbarer, så sier Høybråten at den som har publisert tegningene må be de som truer ham på livet om unnskyldning. Presset fra Høybråten og regjeringen førte til at Selbekk kom med en slags beklagelse.

Og kanskje det mest underlige var en anmeldelse fra Sosialistisk Ungdom: de anmeldte Magazinet til Pressens Faglige Utvalg fordi de åpenbart mente at Selbekk ved å publisere tegningen hadde brutt god presseskikk. De var mindre interessert i å kritisere de som fremsatt truslene, man publisere tegninger som provoserer barbarer, det var de i mot!

Men det var flere politikere som var ute og kommenterte denne saken: I A-Magasinet 17. februar uttalte Trond Giske at "Ytringsfriheten skal brukes med forstand. Det handler ikke bare om hva som er lov og ikke lov, man hva man bør gjøre i saker som kan oppleves støtende". For å si det forsiktig; her tar statsråd kulturminister Giske helt feil; han blander sammen juss og moral. Juss handler om hva man har lov til og hva man ikke har lov til, mens moral handler derimot om hva man bør gjøre og hva man ikke bør gjøre. Mht ytringer så har man under ytringsfriheten lov til å publisere de meningene man måtte ønske, uansett hvor støtende og krenkende de måtte være. At en statsråd ikke forstår denne viktige forskjellen er skandaløst.

Dagsavisens spaltist Mode Steinkjer er like mye på jordet når han i Dagsavisen 1. februar sier at "Ytringsfrihet er en menneskerett, men den må brukes med vett."

Stortingspresident Jagland var ikke bedre. I en artikkel i Aftenposten 17. februar under tittelen "Nei til harselas, ja til kritikk" sier han at "Det er ikke riktig som lederen av Islamsk Råd hevder at ytringsfriheten står over religionen i vårt samfunn. Religion og ytringsfrihet er to forskjellige kategorier som må leve side om side. Om dette kan vi ikke inngå noen kompromisser". Jagland sier altså at en religion som har forbud mot blasfemi, og prinsippet om ytringsfrihet, kan leve side om side. Det er vanskelig å holde seg til parlamentarisk språkbruk hvis man skal kommentere dette, så la oss derfor kun si at det stortingspresidenten sier her er det rene sludder.

Hva så med Høyre og FrP? FrP hadde tidligere gått imot en foreslått opphevelse av blasfemiparagrafen, og kunne ikke bli tatt alvorlig hvis de i denne saken heiste ytringsfrihetsfanen. Og Unge Høyres leder gikk først ut med kritikk av publiseringen, men han var klok nok til raskt å snu 180 grader. Hans moderparti var som vanlig så konturløst at ingen vet hvor de står, noe partiet ledelse åpenbart mener er et stort gode.

Den enste av de som ble omtalt i TV2s program som kom ut med æren fullt ut i behold var generalsekretæren i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold. Han sto gjennom hele perioden når striden raste 100 % på ytringsfrihetens side, og fortjener full beundring og støtte. Han mente klart at en publisering av slike tegninger er noe muslimene må tåle.

Statens oppgave er i dette tilfellet å beskytte individers rett til å ytre seg slik de måtte ønske. Staten ledes av politikere. I denne saken ikke bare sviktet de sin oppgave totalt, de gikk til angrep på den som det var deres oppgave å beskytte.

Det skulle være klart av dette at våre fremste politikere sviktet totalt når denne striden raste: de sviktet en nordmann som brukte sin ytringsfrihet. Ikke bare presset de ham til å be om unnskyldning, de satte ham i samme bås som de som brente ned Norges ambassade i Damaskus og med de som fremsatte drapstrusler. De ga ham til og med delvis skylden for at ambassadene ble brent ned. Og utenriksministeren snakket usant i et forsøk på å bagatellisere saken.

Tidligere er Muhammed-karikaturene blitt sladdet når de er blitt vist på TV, men i går kunne alle se dem i TV2s glimrende dokumentar. Det er et lovende tegn at TV2 viste dette programmet. Det tyder på at kampen om ytringsfriheten ikke er tapt.