Nylig ble der avslørt - det er slike ord som brukes i vanlig presse om slike forhold - at flyselskapet Norwegian benytter lærlinger i begrensede perioder i enkelte av sine stillinger, og at de i denne perioden får lavere lønn enn de som er fullt ut kvalifisert for jobben.

Og da vil det naturlige spørsmålet være: hva er problemet her? Jo, problemet dukker opp når man husker på at det er fagforebninger inne i bildet. Fagforeninger arbeider som kjent for å øke lønningene til sine medlemmer. Dette er helt legitimt, men måten de gjør dette på i praksis fører ofte til at en del lønninger presses høyere enn markedsnivået skulle tilsi. Dette er på kort sikt bra for medlemmene, men det fører altså til at enkelte lønninger blir høyere enn markedsnivået skulle tilsi. Markedslønn er den lønn som innebærer at tilbud og etterspørsel balanserer, og dersom lønnen blir presset høyere enn dette, vil etterspørselen gå ned. Fagforeningers oppførsel fører altså ofte til at noen av medlemmene får høyere lønn enn de eller ville ha fått, men også til at en del jobbsøkere ikke får jobb. Mao. fagforeningers lønnspress fører til øket arbeidsløshet, dvs. til at noen mister jobben.

I dette konkrete tilfellet har lærlinger naturlig nok lavere lønn enn de som er fullt utdannet. Noen av de som arbeidet i Norwegian på lærlingebetingelser har også sluttet, muligens fordi lønnen var for lav og fordi de kunne få en bedre deal andre steder. Men noen av de som er på disse betingelsene er der fortsatt, noe som må bety at dette tilbudet for dem akkurat nå inkludert mulighetene til å kvalifisere seg for bedre jobbtilbud i fremtiden, totalt sett er det beste de kan få. Da er det etter vårt syn helt galt for utenforstående å blande seg inn i dette.

Hvis fagforeningene får det de ønsker, vil det føre til at noen av de som nå er på lærlingebetingelser får høyere lønn, men det vil også føre til at noen av dem mister jobben.

Fagforeningen synes åpenbart at dette er greit, vi synes det ikke. Men det fundamentale her er at lønn er noe som de involverte fritt bør kunne avtale uten at hverken stat eller fagforeninger har noe med dette å gjøre. DLF mener at alle forhold mellom mennesker skal være frivillige, og dette innebærer at lønns-. og arbeidsbetingelser skal avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstager, uten at staten har noen rett til å diktere betingelser og uten at fagforeninger har noen moralsk rett til å presse lønningene opp til et nivå høyere enn markedslønn.

Vi frykter dog at resultatet av fagforeningenes engasjement i denne saken vil bli at Norwegian vil la seg presse, og at tilbudet til alle, inkludert tilbudet til både lærlinger og passasjerer, derfor vil bli dårligere.