Vi er svært glade for at "Skrik" og "Madonna" i går kom til rette, to år etter at de ble stjålet fra Munch-museet.

Maleriene, som er blant de viktigst og mest kjente i kunsthistorien, ble av tyvene tatt ned fra sine plasser i utstillingen i museet i slutten av august 2004. Museet, som eies av Oslo kommune, hadde ingen sikkerhetstiltak. De verdensberømte maleriene ble tatt ned av veggen på få sekunder og båret ut gjennom hovedinngangen uten at noen forsøkte å stanse tyvene. Deretter kjørte tyvene bort, og bilen de brukte ble funnet utbrent et stykke unna. Siden da har store politistyrker lett intenst i to år uten å finne bildene.

Som sagt er vi svært glade for at bildene er funnet, men vi vil benytte anledningen til å kommentere noe av det som har skjedd i forbindelse med tyveriet.

Som sagt, sikkerhetstiltakene på Munch-museet var skandaløst dårlige. En politimann uttalte etter ranet at det å rane Munch-museet var like enkelt som å rane en pølsebu. Vi synes at dette illustrerer hvordan det offentlige - i dette tilfellet Oslo kommune - tar vare på det de eier. Vi er overbevist om at en privat eier ikke ville ha hengt opp slike viktige og uerstattelige bilder uten noen form for effektive sikkerhetstiltak.

Oslo kommune har fulgt ordtaket om at når hesten har rømt må man lukke stalldøra, og har i de siste par år brukt innpå 40 millioner kroner for å etablere gode sikkerhetstiltak på Munch-museet. Vi håper at dette fører til at disse bilene ikke blir stjålet igjen.

En tidligere politimann uttalte på TV2-nyhetene i går at "alle er lettet over at bilden er funnet, også det kriminelle miljø". På spørsmål om hvorfor det kriminelle miljø var lettet svarte ekspolitimannen at "dette tyveriet hadde ført til press fra politiet på miljøet, og at dette presset nå antagelig vil forsvinne [noe de kriminelle opplagt vil sette pris på]". Dessberre har nok denne politimannen rett i dette. Vårt syn er at det ikke skal finnes noe kriminelt miljø bortsett fra innenfor fengselsmurene.

Så, i disse to årene er det blitt brukt enorme ressurser - politiarbeid, sikkerhetstiltak - på å finne bildene. Men det ville ha vært mulig å spare mye av disse ressursene. Man kunne spart mye av dette dersom vi hadde satt kriminelle i fengsel. Dersom kriminelle hadde blitt idømt strenger straffer ville kriminaliteten ha sunket til praktisk talt null. Dersom en forbryter ble idømt en lang fengselsstraff første gang han begikk en forbrytelse, og dersom han ble idømt en enda lenger fengselsstraff his han begikk nye forbryteløser når han ble sluppet ut, ville kriminaliteten synke til null. (Vi snakker om straffer for reell kriminalitet: innbrudd, overfall, ran, tyveri, svindel, voldtekt, drap, etc., vi snakker ikke om skattesnyteri, smugling, narkosalg, etc., ting som ikke burde vært forbudt.)

Så hvis vi hadde hatt strenge straffer ville politiet spart store ressurser, og vi alle ville spart på sikkerhetstiltak. Men slik er det dessverre blitt: vi sperrer ikke kriminelle inne (i tilstrekkelig grad), og derfor må vi ikke bare finne oss i en langt større kriminalitet enn ellers ville ha forekommet, vi må også bruke store ressurser for å sperre våre verdier inne med ulike former for sikkerhetstiltak (alarmer, gitterporter, vektere, osv). Strenge straffer for reell kriminalitet, noe som er helt rettferdig, vill ha løst praktsk talt alle problemer forbundet med kriminalitet, og vi ville ha spart store ressurser.