Sykelønnsordningen i Norge er en ren oppfordring til ansvarsløshet. Det har ingen direkte økonomiske konsekvenser for arbeidstageren hvis han ikke går på jobben. Dette fører til et veldig høyt sykefravær. Nå ønsker regjeringen å legge en større andel av kostnadene for ordningen over på arbeidsgiverne. Vårt syn er at arbeidstageren heller burde ha det fulle ansvaret for å ha penger til å leve av under sykdom.

Når det ikke er en direkte interessemessig sammenheng mellom den som yter en tjeneste (staten), og den som mottar den (arbeidstageren), vil begge parter mangle incentiver til å oppføre seg på en samlet sett mest mulig fornuftig måte. Dette er problemet med dagens sykelønnsordning. Det er bare ved å gjenopprette dette frivillige avhengighetsforholdet, at man kan stoppe den enorme sløsingen med resurser (menneskelige og økonomiske) som dagens ordning representerer.

Dersom arbeidstageren selv avtaler en sykelønnsforsikring med et forsikringsselskap, vil det være i forsikringsselskapets egeninteresse å holde arbeidstageren på jobben. Selskapet vil derfor gjøre det det kan for å fremme arbeidstagerens helse og gi ham rask behandling. Forsikringsselskaper er eksperter på å sette en pris på risiko. Prisen på forsikringen vil derfor avhenge av hvor stor risiko for sykdom en person har. Den som er ansvarlig og lever sunt vil få en lavere forsikringspremie. Dette er fullt ut rettferdig og vil gi folk de rette incentiver til å leve et godt liv.

Tvungen statlig sykelønn er en krenkelse av individets frihet. Dette har svært negative konsekvenser som f.eks. ansvarsløshet, sløsing og dårlig helse. Bare ved å sette mennesket fri til å samhandle med andre mennesker ved bruk av egen fornuft, kan man forvente gode resultater.

Alle arbeidstagere burde stå fritt til å avtale den sykelønn de ønsker med forsikringsselskaper og/eller arbeidsgivere. De bør også ha retten til å avstå fra sykelønn. Skattene bør senkes slik at de har råd til dette.