Valget i Sverige førte til en seier for de borgerlige partiene, Moderata samlingspartiet, Centerpartiet, Folkpartiet og Kristdemokraterna. Disse fikk til sammen 48,1 % av stemmene, mens partiene på venstresiden, Sosialdemokraterna, Miljöpartiet og Vänstrerpartet, til sammen fikk 46,2 %.

Moderaterna under ledelse av Fredrik Reinfeldt ble valgets store seierherre, med en fremgang fra sist valg på ca ti prosentpoeng.

Årsaker til valgseieren var antagelig at arbeidsløsheten er relativt stor i Sverige, dette til tross for at den økonomiske veksten de siste årene har vært betydelig, og de borgerlige lovet å få flere i jobb. Dessuten var mange svensker lei av sosialdemokratenes og spesielt statsminister Göran Perssons maktarroganse, sosialdemokratene har sittet med regjeringsmakt i 12 år. Viktig var antagelig også at de borgerlige klarte å stable på bena et troverdig regjeringsalternativ.

De borgerlige lovet som sagt å redusere arbeidsledigheten, og dette skal de gjøre ved å redusere byråkratiet, ved å redusere skjemaveldet, og ved å gjøre det mer lønnsomt å jobbe isteden for å gå på trygd.

En interessant kommentar til Moderaternas femgang fant vi i Aftenposten i går: Der kommenterer Erna Solberg, som leder Moderaternas søsterparti i Norge: "-Dette er kjempegøy, sier Erna Solberg, som tror svenskene vil merke store endringer med den nye regjeringen. -Jeg tror vi vil se et ganske markant skifte på det politiske området i Sverige nå, særlig når det gjelder fokus på økonomisk vekst for å skape jobber -Reinfeldt har forandret Moderaterna fra et hovedfokus på store skattelettelser til et parti med et moderat program som er bredere på velferd og vil satse langt mer på dem som står utenfor arbeidslivet, sier Solberg" (sitat slutt fra Aftenposten).

Så, det er tydelig at Moderaterna står for akkurat den same politikk som de sosialdemokratene de nå har beseiret i valget. Og mht løftene fra de borgerlige referert over, så kunne også enhver sosialdemokrat gitt uttrykk for dem.

Det som skjer i valg nå for tiden er ikke at befolkningen velger mellom to politiske alternativer, det som skjer er at velgerne velger hvilke personer som skal administrere velferdsstaten.

I valgkampen presenterer hvert parti en gruppe mennesker og sier reelt sett til velgerne: dette er våre kandidater til ledervervene i statsapparatet, og det du skal gjøre er å velge mellom våre kandidater og kandidatene fra de andre partiene. Valg handler ikke lenger (i noen betydelig grad) om politikk, valg er kun valg mellom personer som i det store og hele står for akkurat den samme politikken.

Så det som har skjedd i forbindelse med regjeringsskiftet i Sverige er kun at et nytt mannskap overtar administreringen av velferdsstaten, politikken vil forbli den samme. Og derfor vil de problemer som finnes - og som er en nødvendig følge av velferdsstaten - bare bli større og større. Så vårt tips er: problemene i Sverige - kriminalitet, korrupsjon, arbeidsløshet, byråkrati, skjemavelde, økonomiske problemer og stadig kvalitetsreduksjon i alt det offentlige steller med - vil fortsette å øke, og ved neste riksdagsvalg vil velgerne stemme ut den sittende regjering og stemme inn en regjering fra den andre siden. Og slik vil det fortsette så lenge folk flest tror at velferdsstaten er en samfunnsmodell som kan fungere, og så lenge de godtar de filosofiske grunnideer som velferdsstaten bygger på: kollektivisme som opplagt riktig, altruisme som etisk høyverdig, initiering av tvang som en hensiktsmessig måte å behandle mennesker på, og individuell frihet som noe forkastelig og skadelig.

Så lenge disse feilaktige ideene dominerer, vil vi ha velferdsstaten, og problemene vil øke og øke. Det som kan føre til at vi kommer over på en samfunnsmodell som innebærer harmoni og velstand, er aksept for rasjonelle grunnideer: individualisme, rasjonell egoisme, initiering av tvang som noe forkastelig, og individuell frihet som høyverdig. Det er ingen annen vei til et sivilisert og stabilt samfunn.