"Falske "skryteattester" er et kjent problem. Helsedirektør Lars E. Hanssen sa til Dagsavisen tidligere i år at han kjenner godt til det fra helsesektoren. Helsedirektøren har selv fått falske skryteattester i fanget fra søkere på jobber i Helsetilsynet.

- Det var ikke samsvar mellom det som sto i attesten og det som var virkeligheten da de begynte å jobbe her. Dette har jeg opplevd flere ganger, uttalte Hanssen. De strålende jukseattestene finnes i de fleste bransjer. Selv så alvorlige handlinger som underslag lar enkelte arbeidsgivere være å si ifra om, mener Næringslivets sikkerhetsråd, som er svært opptatt av spørsmålet"

Dette, som er sakset fra en artikkel i Aftenposten, sier at "falske attester er et kjent problem" Hvorfor er det det, mon tro?

Det er rimelig at man får en attest når man slutter i en jobb. Jobbsøkere benytter attester for å dokumentere hva slags innsats de har gjort i sine tidligere jobber når de søker nye jobber. Da er det klart viktig at attesten er objektiv, dvs. at den virkelig forteller om arbeidssøkerens innsats og egenskaper. Men nå er altså falske attester et kjent problem.

Vi vil tro at det er to hovedgrunner til dette. For det første er det i dag vanskelig å si opp en ansatt nesten uansett hvor dårlig han fungerer i jobben. Da kan nåværende arbeidsgiver i dagens regime si at "du fungerer ikke hos oss. Hvis du slutter frivillig sparer vi mye bry - for eksempel en arbeidsrettssak - og da gir vi deg til gjengjeld en usann, men god, attest, slik at du lett får en ny jobb".

Den andre grunnen kan være at den ansatte sitter på opplysninger om firmaet som kan være uheldige for firmaet om kommer ut. Da kan også arbeidsgiveren gi den ansatte en ufortjent god attest mot løfte om at han skal holde tett om de interne opplysningene.

Men hva er den fundamentale årsaken til dette problemet? Hvis det hadde vært enkelt å si opp folk som ikke passer i jobben, hvis vi ikke hadde hatt et omfattende lovverk som gjør det til en svært vanskelig oppgave for en bedrift å si opp en ansatt som ikke passer inn i virksomheten, ville den første typen begrunnelse aldri blitt benyttet. Og dersom rettsapparatet hadde opprettholdt taushetspliktavtaler ved å straffe de som brøt dem, ville heller ikke den andre type begrunnelse kommet til anvendelse.

Så vi ser at de store problemer som falske attester fører til dels kommer av at staten har gjort det vanskelig for en bedriftsleder å si opp folk som ikke passer inn, og dels av at det statlige rettsapparatet ikke beskytter frivillig inngåtte avtaler.

Mao. vi ser at også dette problemet, på samme måte som svært mange andre, kommer av at staten gjør ting den ikke skal gjøre, og ikke gjør det den skal gjøre. Hvis vi hadde hatt et fritt samfunn, et samfunn hvor staten kun hadde som oppgave å beskytte individers rettigheter, ville heller ikke problemet med falske attester eksistert.