Etter de siste ukers krig I Libanon er det kommet et stort antall forslag om hvordan man skal oppnå fred i området: Våpenhvile, FN-styrker i en buffer mellom Israel og Libanon, verdenssamfunnet må gripe inn, fredsforhandlinger, fredsavtaler, etc. Lederen i gårsdagens utgave av Dagsavisen summerte opp disse forslagene og begrunnelsen for dem: "Nå er det nok. Verdenssamfunnet må gripe inn overfor Israels drap på sivile, på kvinner og barn. I krig er det regler for hvordan man kan gå frem. Et land har ingen rett til å bombe i hjel uskyldige borgere. Det forferdelige angrepet på landsbyen Qana viser på en uhyggelig måte at Israel gjør akkurat de som landet vil. Israel oppfører seg ikke som en sivilisert nasjon. Landet må settes på plass."

Det er mye man kan si til det som lederskribenten sier. Vi skal bare gripe fatt i noen av poengene.

Israel har vært under kontinuerlig angrep siden landet ble etablert i 1948. Alt det som blir foreslått av tiltak for å skape fred - FN-styrker, fredsavtaler, forhandlinger, våpenhviler, etc., har vært forsøkt flere ganger - og de virker ikke. De fører ikke til fred.

Grunnen til at disse tiltakene ikke fører til fred er at årsaken til krigen blir ignorert. Årsaken til krigen er at muslimer, men de ekstreme i spissen, ikke vil at det skal finnes et ikke-muslimsk land i dette området. Så lenge denne holdningen er sterkt utbredt på den arabiske/muslimske siden, vil det være krig i området (så lenge Israel forsetter å eksistere).

Mao. det eneste som kan gi fred i området er enten at den arabiske/muslimske siden gir opp sine ønsker om å fjerne Israel, eller at Israel opphører å eksistere og at jødene drar fra området. Alle forslag om fred som ikke tar hensyn til dette, er kun virkelighetsfjern ønsketenkning.

Det er altså to sider som står mot hverandre; Israel er et samfunn organisert etter en vestlig modell med stor grad av individuell frihet, og landet har betydelig velsand. Den arabiske/muslimske siden representerer en totalitær ideologi, politisk islam, og vil innføre islam i det området Israel nå er. Politisk islam innbærer et teokratisk diktatur uten noen form for frihet, med en rekke barbariske skikker, og med stor fattigdom.

Dett er altså sidene som kriger mot hverandre. Det burde ikke være noen tvil om hvilken side som fortjener støtte.

En krig bør ha som formål å skape fred. Kriger starter praktisk talt alltid ved at et land (eller grupper som støttes av land) som representerer en totalitær eller diktatorisk ideologi går til angrep på et friere land (slik for eksempel Japan og Tyskland gjorde omkring 1940). Fred oppnås ved at det friere landet nedkjemper angriperen (slik de allierte gjorde med Tyskland og Japan i 1945). Mao, fred i Midt-Østen kan kun oppnås ved at Israel nedkjemper militært de angripende kreftene.

Dette er den eneste måten å oppnå fred i Midt-Østen på. Alt annet er ønsketenkning. Andre måter har vært forsøkt uten hell i innpå 60 år. Skal Israel få fred må de krefter som vil fjerne Israel fra kartet og kaste jødene på sjøen, nedkjempes militært. Det finnes ingen diplomatisk løsning - militante muslimer vil ikke respektere noen avtale som innebærer at Israel vil fortsette å eksistere.

Så til noen kommentarer til den konkrete krigen som nå har pågått i noen uker. I flere år er Israel blitt utsatt fra rakettangrep i nord; rakettene er skutt ut av Hizbolla fra områder i Sør-Libanon.

Hizbolla er en milits eiet og drevet av Iran. Iran arbeider med å utvikle atomvåpen, og hadde i den forbindelse fått en frist fra FN: innen 5. juli måtte de avslutte sin anrikning av uran eller bli utsatt for "serious consequences". (FNs retorikk er slik at "serious consequences" betyr krig, men FN klarer aldri å vedta å gå til krig selv etter dusinvis av slike trusler, så Iran kan trygt ignorere disse truslene, slik Saddam gjorde på 90-tallet). Iran erklærte at de ikke ville svare på dette før 22. august. Så ga Iran Hizbolla beskjed om å trekke verdens oppmerksomhet vekk fra Iran, og de intensiverte sine aksjoner i Israel. (FN har gjort som de alltid gjør, de har gitt Iran en ny frist, nå til 31. august.)

Altså, dels for å trekke oppmerksomheten vekk fra atombombeprogrammet, dels for å finne ut hvor langt Iran/Hizbolla kan gå i å provosere Vesten, kommanderer ayatollaene i Teheran Hizbolla til å sette i gang sterkere angrep mot Israel. Hizbolla kidnapper to israelske soldater. Israel svarer med å forsøke å ødelegge alle Hizbollas baser i Sør-Libanon. Hizbolla har anlagt sine baser ved skoler i boligområder, og ved FNs kontrollposter, så når Israel angriper i områder hvor Hizbolla har baser, så blir både sivile og FN-observatører rammet. Kommentatorer omtaler dette som "drap på uskyldige".

Nå er det problematisk å benytte begreper som hører hjemme i kriminalsaker om det som skjer i en krig ("drap","uskyldig"), men det burde være helt klart at dersom sivile rammes i Libanon, så ligger det moralske ansvaret for dette hos angriperen, dvs. ansvaret ligger hos Hizbolla. Dessuten, det er klart at det er feil å si at de sivile som rammes er uskyldige, de har jo funnet seg i at Hizbolla har lagt sine baser i boligområdene. Hizbolla står så sterkt i (Sør-)Libanon at Hizbolla har mer enn 20 representanter i Libanons parlament, og Hizbolla er til og med med i regjeringen. Det er klart er at Hizbolla bruker sivile som levende skjold, og når Israel i legitimt selvforsvar skyter mot Hizbolla og rammer sivile, så er det grotesk å kritisere Israel for dette.

Så, DLF støtter Israels selvforsvar mot Hizbolla (og Syria og Iran). Vi håper at denne krigen fører til fred i området, dvs. vi håper at Israel nedkjemper Hizbolla.

Dessverre frykter vi at dette er noe for optimistisk. Vi frykter at Israel snart dessverre vil la seg presse til å avslutte krigen før terroristene er nedkjempet. Dersom det nå kommer en våpenhvile eller en fredsavtale uten at Hizbolla er nedkjempet, vil dette kun føre til at krigen blusser opp igjen om noen måneder eller år.

Det sies at ved å kjempe så hardt som Israel nå gjør vil dette føre til at freden blir vanskeligere å oppnå: fred forutsetter at moderate krefter får makten i de arabiske/muslimske land. Da vil vi spørre: mener de som hevder dette at de allierte i sin krig mot Nazi-Tyskland burde ha inngått en fredsavtale høsten 1944, for å slippe mer moderate nazister til i styret i Tyskland? Mener de at det nederlag som ble påført Tyskland i 1945 førte til en styrking av nazismen? Vårt syn er at det knusende nederlaget som Tyskland (og Japan) ble påført i 1945 var det moralsk riktige, og det førte til at Tyskland og Japan ble fredelige og sivilserte land.

Vårt ønske er altså at Israel, og gjerne med allierte, påfører de land og de grupper som kjemper for politisk islam det samme nederlag som de allierte påførte Nazi-Tyskland i 1945. Tysklands nederlag førte til fred i Europa. Kun et tilsvarende nederlag for de som støtter politisk islam kan gi fred i Midt-Østen.