Det ser nå ut til at Cubas diktator, Fidel Castro, er i ferd med å forlate oss. Den 80 år gamle kommunistlederen, som tok makten på Cuba i 1959, ble i går lagt inn på sykehus, og det er rimelig å anta at han vil dø om ikke så lenge. Vi er glade for at Cuba nå snart kan sett i gang prosessen som vil gi befolkningen større frihet og som vil sette folk på Cuba i stand til å bygge seg den fremtid de måtte ønske.

Siden Castro kom til makten etter å ha avsatt det korrupte Batista-regimet i 1959, har Castro være Cubas ubestridte hersker. Forsøk på å styrte ham har vært mislykkede, og dette til tross for den ufrihet og den fattigdom han påførte sivilbefolkningen: opposisjonelle ble henrettet eller satt i fengsel; det var ingen ytringsfrihet; økonomien var nærmest totalt statskontrollert, og dette førte til fattigdom og elendighet på alle fronter.

Til tross for dette var Castro beundret i mange kretser: et stort antall Hollywood-kjendiser dro på pilegrimsferd til Havanna, og de mest kjente fikk audiens hos il commandante, bortreiste kjendiser som Thor Heyerdahl regnet Castro som en personlig venn, og selvfølgelig var han beundret av kunnskapsløse og naive ungdommer over hele verden. Castro var åpenbart en karismatisk leder og en sleip politiker.

Men vi synes det er galt at han går bort på denne måten, på sotteseng med all makt i sine hender. Et mer rettferdig sorti hadde han fått dersom han hadde delt skjebne med en annen kommunistdiktator: Romanias Nikolai Ceausescu.

Da kommunismen var i ferd med å bryte sammen omkring 1990 holdt Ceausescu en tale til en enorm folkemengde for å mane befolkningen til fortsatt å slutte opp om hans tyranni. Midt under talen merker han at befolkningen ikke lenger lystrer, og vi som så talen på TV ser på ansiktet hans at han forstår at spillet nå er tapt. TV-overføringen avsluttes brått, og det neste vi får høre om ham er følgende: han forsøker å flykte i et militærhelikopter, han blir tatt av en hæravdeling, han blir stilt for standrett under ledelse av en underoffiser, rettsaken varer kun noen timer, og så blir Ceausescu tatt med ut i en bakgård og avlivet.

Slik bør kommunistdiktaorers liv avsluttes, og vi synes det er tragisk at Castro ikke ender sitt liv på samme måte.

Uansett er dette dødsfallet, når den enn måtte skje, et signal om en bedre og friere fremtid for Cubas befolkning.