I det siste har flere personer som beskriver seg som venner av Israel - eller venner av jødene - kritisert Israels forsvarskrig mot Hizbolla/Libanon. Disse, og de mest prominente er tidligere statsminstre Kåre Willoch og Kjell Mange Bondevik og bestselgerforfatteren Jostein Gaarder, sier at de er venner av Israel/jødene, men at de må kritisere når en venn gjør feil.

En venn er en som i det store og hele har de samme verdier som en selv og som man trives å være sammen med. Venner stoler på hverandre og hjelper hverandre når det skulle være behov for det.

Nå har Israel vært under kontinuerlig angrep siden landet ble opprettet i 1948, og selv om landet har inngått fredsavtaler med for eksempel Jordan og Egypt, så blir Israel fortsatt angrepet av Hamas og Hizbolla, og bak Hizbolla står Syria, Iran, og betydelige deler av Libanons befolkning (Hizbolla ble nylig valgt inn i Libanons parlament og sitter også i regjeringen). For en måned siden bestemte Israel seg for å sørge for at angrepene fra Libanon, som også har kommet kontinuerlig mot Israel i mange år, skulle opphøre.

Israel gikk for ca fire uker siden til krig mot Hizbolla, og har ført krig på tradisjonelt vis mot områder i Libanon hvor Hizbolla holder til. Israel har også ødelagt forsyningslinjer og strategiske installasjoner (broer, veier, viktige bygninger, etc.). Siden Hizbolla har plassert sine baser og sine anlegg i boligområder, er flere slike blitt rammet av israelske bomber og raketter. Dette har naturligvis ført til stotre lidelser for mange sivile.

Vårt syn er ansvaret for lidelser i en krig helt og fullt må legges på angriperen, og angriperen i dette tilfelle er Hizbolla. Hizbolla er for øvrig en fundamentalistisk islamistisk bevegelse som drives av Iran, og som har som mål å fjerne Israel fra kartet og kaste jødene på sjøen.

Israel kjemper altså alene mot fanatiske muslimer, støttet av det islamistiske tyranniet Iran, Israel kjemper alene mot en sterk og fanatisk bevegelse som vil eliminere Israel og innføre et islamistisk diktatur i området.

Det er i en sitasjon som dette at Kjell Magne Bondevik og Jostein Gaarder kritiser Israel. (Willoch har kritisert Israel i en årrekke.) Attpåtil omtaler de seg som venner av Israel/jødene. Og feilen de mener Israel begår er at Israel kjemper militært imot de angrepene som (i dette tilfelle Hizbolla) har gjennomført.

Disse er ikke venner av Israel. Hadde de vært venner av hadde de støttet og hjulpet sin venn, en venn som er under kontinuerlig angrep. (En eventuell kritikk kunne komme når angrepet er slått tilbake.)

Disse personene er ikke venner av Israel, de er ikke venner av det eneste noenlunde frie landet i området. De er venner av de som vil eliminere Israel/jødene og innføre et islamistisk diktatur i området.

Israel er i vanskeligheter, og trenger sine venner mer enn noen gang. Israels ekte venner er meget få, og derfor er vi urolige for Israels fremtid. Den eneste måte å få fred i området på er at Israel vinner en militær serier over Hizbolla, Hamas, Syria og Iran. Dersom Israel ikke seirer militært over Hizbolla, men isteden inngår en fredsavtale, vil denne etter kort tid bli brutt av Hizbolla. Kun militær seier til Israel kan gi fred, en fredsavtale blir bare en pause i krigen. De som støtter en militær sier for Israel, det er de som er venner av Israel. De som er imot dette er fiender av Israel, og de er fiender av individuell frihet, markedsøkonomi/kapitalisme, materiell velstand og et sekulært, fredelig og harmonisk samfunn.

Isreal har mange fiender. Noen av disse omtaler seg som venner av Isreal/jødene. Derfor er vi urolige for Israels fremtid.