"Det blir ingen økning av eiendomsskatten dersom vi vinner det kommende valget", uttalte en svensk statsråd i hovedoppslaget på en nyhetssending på svensk TV i går.

En redaksjon velger vanligvis å gi hovedoppslaget til en viktig eller oppsiktsvekkende nyhet, til noe som er utenom det vanlige eller det forventede. Så når en statsråd sier at "skattene skal ikke økes" så er dette åpenbart så uvanlig og oppsiktvekkende at det fortjener et hovedoppslag i en nyhetsending på TV. Og vil de kunne holde løftet?

Vi har en lignende sak i Norge: de sittende regjeringspartiene lovet før valget å ikke øke skattenivået. (Mindre enn ett år etter valget er det allikevel sterke krefter i sving i to av regjeringspartiene som allikevel ønsker å øke skattene.)

Dette må bety at det å øke skattene er det forventede, det normale. Og skattene har øket kolossalt de siste årene: hvis man sammenligner dagens skattenivå med skattenivået for 20 år siden eller for 50 år side, så er det en enorm vekst. Vi ser også at partier som iblant snakker om å senke skattene går inn for å øke skatter når de har mulighet til det - Høyre gikk sist de satt i regjering inn for å øke momsen.

Det som skjer er altså at det totale skattrykket øker jevnt og trutt, og at dette er det forventede, det normale. (La meg presisere hva jeg mener med økede skatter: dersom man et år betale 60 % i skatt, og så et par år etter betaler 62 % skatt, så er dette en skatteøkning. Men dersom man et år betaler 60 % skatt av sin lønn på 300 000, og et par år etter betaler 60 % av sin pga den voksende økonomien høyere lønn på 320 000, så er dette ikke en skatteøkning. Og med skatt mener jeg alt vi er tvunget til å betale til det offentlige, inkludert alle skatter og alle avgifter, unntatt de som er direkte betaling for tjenester vi benytter (dersom disse ikke er kunstig høye).)

La oss ta som utgangspunkt at skatten vi betaler til det offentlige går til å gi oss, skole, helsetjenester, pensjoner, veier, barnehaver, kultur, eldreomsorg, etc. Dette er ting vi får gratis (eller sterkt subsidiert) av det offentlige. (Noe av det vi betaler til det offentlige er i form av tvungen sparing til pensjoner, men vi kan holde dette utenfor).

Hvorfor er det slik at skattene stadig må økes, hvorfor er det slik at vi stadig må betale mer og mer av det vi tjener til det offentlige for å finansiere ting vi opplagt trenger?

Det er klart at det offentlige (hvis det skal så for alle disse tjenestene) må yte mer, i og med at vi blir flere: flere mennesker betyr behov for flere skoleplasser, flere eldre, flere kulturtilbud, osv. det er derfor rimelig at staten trenger mer penger, de trenger større inntekter. Men siden økonomien er i vekst så får det offentlige større inntekter uten å øke skattesatsene: hvis skattesatsene holder seg på samme nivå, så vil veksten i økonomien føre til at stans inntekter øker i samme grad som økonomien vokser ,og da skulle det offentlige kunne finansiere sine økede utgifter uten å øke skattsatsene. En voksende økonomi fører også til effektiviseringer, og også dette skulle tilsi at det offentlige skulle kunne få mer ut av haver krone.

Men det offentlige klarer ikke dette. For å gi oss det tilbud vi forventer, er det ikke tilstrekkelig for det offentlige å basere seg på økede inntekter og den økede effektivisering som den generelle veksten gir, det offentliges inntekter må økes enda mer.

Dette sier oss at det er noe alvorlig galt med ideen om at vi skal betale skatt til det offentlige, og så skal det offentlige gi oss (gratis eller subsidierte) skoler, helsetjenester, osv.

I tillegg er det slik at stadig økede skatter fører til at folk på en eller anen måte slutter å jobbe (ved å jobbe svart, ved å leve på trygd istedenfor å jobbe, ved å flykte fra landet), stadig økede skatter fører til at mer og mer arbeid blir lagt ned å i unndra midler fra beskatning, stadig økede skatter fører til at respekten for lov og rett synker, osv.

Dessuten fører dette til økende politikerforakt i og med at mange politikere lover å ikke øke skattene, og så økede de dem allikevel.

Og det offentlige tilbudet, til tross for at det går med stadig mer ressurser til å drive det, blir over tid dårligere og dårligere.

Så vi betaler stadig mer for et tilbud som blir dårligere og dårligere, og det eneste de andre partiene kan finne på for å løse problemet er å betale enda mer skatt.

Det er flere aspekter ved denne problemstillingen vi kunne ha gått inn på, men vi utsetter det til en annen gang. Vi vil kun avslutte med på si at vi er helt uenig i ideen om at skal vi ha et godt tilbud innen barnehaver, helsetjenester, skole, veier, pensjoner, etc., så må det være et offentlig tilbud finansiert over skatteseddelen.

Vi mener at enhver har full rett til å beholde sine penger, kjøpe seg det han måtte ønske av tjenester inne skole for sine barn, helsetjenester, pensjonsforsikring, etc. Vårt syn er at kun dette system er moralsk, og at det er det eneste system som kan gi et godt og stadig bedre tilbud. At dagens system ikke fungerer i praksis, og på sikt er ødeleggende, burde være opplagt for enhver.