Kommune-Norge er ifølge dagens Aftenposten preget av utbredt korrupsjon. Aftenposten formulerer det dog noe annerledes: Etter overskriften " Styrt av naboer og kompiser" kkommer følgende inngress: "Tette bånd og kameraderi preger styringen i mange av landets småkommuner. Men få våger å kritisere. Av frykt for å bli utstøtt i lokalmiljøet, holder de kjeft."
Vi siterer videre fra Aftenposten: Det er kort vei mellom folkevalgte, kommuneansatte og næringslivet i små kommuner. Et samrøre av naboer, venner og slektninger er ofte med på å ta de viktige avgjørelsene. Resultatet er i noen tilfeller krangel og oppvask, men ofte er reaksjonene taushet, hviskende kommentarer og mistenksomhet.
De siste månedene har Aftenposten kartlagt mer enn 50 mindre kommuner over hele landet. I et stort flertall av dem finnes det konkrete eksempler på en kultur preget av følgende forhold:
* Kommuneansatte og politikere har både tydelige og mer usynlige dobbeltroller.
* Nære forbindelser mellom kommunetopper og firmaer med oppdrag for kommunen.
* Tette bånd mellom etatssjefer og politikere.
* Kommuneansatte som gjør vennetjenester for naboer og slektninger.
Mange eksempler.
KS-undersøkelsen som ble presentert tidligere i år, viste at minst 25 kommuner har opplevd korrupsjon eller forsøk på dette. Undersøkelsen ga trolig bare et bilde som reflekterte kommunenes strengt juridiske definisjon av begrepet korrupsjon. Eksempler på habilitetsbrudd, samrøre, dobbeltroller og tette bånd mellom kommunen og andre aktører finnes i langt flere kommuner:
* En varaordfører i Nord-Norge var med på å behandle en bevilgning til et ridesenter hvor søsteren var styreleder.
* En lokal entreprenør i en kommune i Sør-Norge fikk overta en kommunal tomt til spottpris. Noe av oppgjøret skjedde i form av gravearbeid.
* I en kommune fikk ordføreren leid ut eneboligen sin til en kommunelege for en svært god pris.
* En annen ordfører forsøkte å få regulert sin egen fars tomt til boligutbygging. Fylkesmannen sa nei, men ordføreren dro til fylkesmannen for å megle på vegne av tomteeieren - uten å fortelle at tomteeier var hans egen far. (Sitat slutt fra Aftenposten.)
Korrupsjon er svært skadelig, og det er uunngåelig. Dvs. det er uunngåelig i en velferdsstat. En velferdssatt er pr def organisert slik at innbyggerne betaler store beløp i skatter og avgifter til det offentlige og til gjengjeld skal det offentlige i oss gratis skole, helsetjenester, infrastruktur, pensjoner, med mer. En velferdsstat er altså organisert slik at den direkte forbindelse mellom produsent og forbruker brytes, og det kommer et mellomledd inn. Nornmalt er det slik at produsent/selger har en direkte forbindelse: kjøperne betaler for det produsenten gir ham. Men i velferdsstaten er det slik at forbrukeren betaler til det offentlige, det offentlige betaler til produsenten, og produsenten/selgeren gir varen gratis til forbrukeren.
Dette betyr at produsent/selger ikke er like avhengig av å tilby et godt produkt, og kjøper vil ikke lenger være like opptatt av å lete frem et godt produkt. Det er tilstrekkelig at den som betaler, og som altså ikke er kunden, men offentlige byråkrater, blir overtalt til å betale. Og det er her korrupsjon kommer inn, Korrupsjon går praktisk talt alltid ut på å - og la oss si det rett ut - bestikke de byråkrater i det offentlige som velger ut de som skal tilby tjenester til publikum. (Dette ser man også tydelig av de eksemplene vi fant i Aftenpostens artikkel, selv om dette forekommer i mange ulike former.)
Som sagt, korrupsjon er skadelig. Det er skadelig fordi det fører til redusert respekt for lov og rette, det er skadelig fordi offentlige tjenestemenn urettmessig tilraner seg penger, det er skadelig fordi penger sløses bort, og det er skadelig fordi kundene får et dårligere tilbud enn de ellers vill ha fått.
Hvordan får man da bukt med korrupsjon? Det er kun en måte å få bukt med korrupsjonen på. Mellommannen må fjernes, dvs. det offentlige må avvikle sin rolle som mellommann mellom produsent/selger og forbruker. Mao., det system som går ut på at det offentlige skal ta seg av alt som er viktig (skole, helsetjenester, pensjoner, infrastruktur, etc., og i tillegg gi tillatelser/konsesjoner/regulere eiendommer) må helt og fullt avvikles, og alt tilbud og all produksjon innen også disse områder må overlates til private.
Mao. korrupsjon er en integrert del av velferdsstaten, og skal korrupsjon avskaffes må også velferdsstaten avvikes. Kun dette kan og oss et stabilt og harmonisk velstandssamfunn med høy og stigende velstand for alle.
Men med den utberedte virkelighetsfornektelse og ønsketenkning som dominerer i alle tradisjonelle miljøer, vil det nok ta en stund til dette blir gjennomført. Kjendiskorrupsjonsjegere, politikere og intellektuelle er ikke er villig til å gå inn på dette feltet, og later som om de tror at man kan bekjempe korrupsjon ved annonsekampanjer og lignende. Så lenge dette varer ved, er det ingen løsning i sikte.