Omkring 1980 oppstod det en ny folkebevegelse. Den ga seg ut for å arbeide for å hindre at verden gikk under i et kjernefysisk ragnarrokk, noe den skulle forhindre ved å arbeide mot atomvåpen.

Et meget stort antall mennesker på alle nivåer - professorer, studenter, intellektuelle, kunstnere, håndverkere, husmødre, politikere - over hele den vestlige verden var med i bevegelsen, og de arrangerte store demonstrasjoner og folkemøter i en rekke storbyer i Europa og USA. Videre, de ga ut tidsskrifter og bøker, de arrangerte seminarer, de hadde underskriftsaksjoner, de arrangerte standsaksjoner, de delte ut sin egen avis på gaten, representanter fra bevegelsen deltok ofte i diskusjonsprogrammer på TV, osv. Stadig kunne man se folk som gikk med bevegelsens button, en button som hadde teksten "Nei til atomvåpen". Bevegelsen var til og med så sterk at den resulterte i spillefilmer som skulle vise oss alle hva som ville bli resultatet av en atomkrig (for eksempel The Day After, 1983).

Svært mange mennesker var - med god grunn - redd for følgende av en atomkrig. Men da var det ikke noen fare for atomkrig. Det var kun noen få land som hadde atomvåpen, og disse var alle siviliserte (eller noenlunde siviliserte), og lederne visste hva en stor atomkrig ville føre til. Ingen av disse lederne ville ha brukt atomvåpen.

I dag er det annerledes. Det islamistiske tyranniet Iran er i ferd med å skaffe seg atomvåpen. Landet er et barbarisk diktatur, og landets ledere har ikke bare dømt til døden andre lands borgere for å si sin mening (Salman Rushdie), landets ledere har gjentatte ganger beskrevet et annet land - Israel - som "en kreftsvulst" som må fjernes fra kartet. Landets president, Ahmenijad, er en dypt religiøs mann som i sin levetid venter at det vil skje et apokalyptisk oppgjør mellom islam og de vantro. Landet finansierer terror og direkte militære angrep på Israel, landet er ideologisk sentrum for de terroraksjoner som de siste 20 år har rammet Vesten. Det er all grunn til å frykte at dersom Iran får atomvåpen vil det kunne bruke dem mot Israel. (Ja, Israel er så lite at et atomangrep mot Israel vil føre til at også arabere/muslimer rammes, men slike diktaturer har ingen motforestillinger mot å ofre muslimer i den gode saks tjeneste. Iran står for eksempel bak mye av den terror som daglig dreper flere titalls irakere.)

Så, hvor er de som på 70- og 80-talet protesterte mot atomvåpen? De hundretusener som i alle storbyer i Europa og USA som protesterte mot at USA og Sovjet hadde atomvåpen, synes åpenbart at det er greit at Iran har atomvåpen? De protesterte mot det siviliserte USA og der noenlunde siviliserte Sovjet, men har ingen problemer med det tyranniske og barbariske Iran?

Vi kan bare si at dette er noe som for n-te gang viser venstresidens dobbeltmoral og hykleri. De ga seg ut for å protestere mot atomkrig, men egentlig var det ikke dette som var formålet. Formålet med "Nei til atomvåpen" var å arbeide for Sovjetunionen og kommunismen, og å motarbeide og skade Vesten.

Denne bevegelsen oppstod på slutten av 70-tallet. Det som hadde skjedd i løpet av 70-tallet var at Sovjet i sine satellittstater i Øst-Europa hadde plassert ut raketter med atomstridshoder rettet mot storbyer i Vest-Europa. NATO svarte med sitt såkalte dobbeltvedtak i 1979, et vedtak som gikk ut på at Sovjet enten måtte trekke tilbake sine raketter, eller så ville NATO utplassere tilsvarende raketter.

Det var etter dette at "Nei til atomvåpen" oppstod. Alt tyder på at dette var en bevegelse finansiert av Sovjet og kommunistsympatisører i Vesten, og at bevegelsen hadde som formål å hindre at Vesten svarte på Sovjet opprustning. Heldigvis klarte den ikke dette, Vesten sto fast, i og løpet av 80-tallet var kommunismen død, Øst-Europa kastet av seg diktaturet, og Sovjetunionen gikk i oppløsning.

Så grunnen til at Nei til atomvåpen ble så stor var ikke frykten for atomvåpen, grunnen var at det var en bevegelse som arbeidet mot Vesten. Kampen mot atomkrig var bare et påskudd (dette gjelder lederne og initiativtagerne, ikke de vanlige menneskene som sluttet opp om bevegeløsen fordi de var blitt lurt av propagandaen). "Nei til atomvåpen" var en støttespiller for diktauret i Sovjet. Grunnen til at det ikke er dukket opp en ny slik bevegelse i dag er kanskje at Vesten ikke har svart på Irans trussel. Vi vil regne med at dersom Vesten begynner å svare på an passende måte overfor Iran, vil en slik folkebevegelse igjen kunne dukke opp for å svekke Vesten. Men siden det ser ut til at Vestens ledere ikke vil svare Iran på en passende måte, er det mulig at Vestens motstandere ikke ser behovet for å skape en slik bevegelse.

Uansett, vi lever i spennende tider.