"Israel overreagerer" er dommen fra praktisk talt alle norske politikere og kommentatorer med tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik i spissen, om Israels aksjoner i Libanon. Disse kommentatorene hevder at å gå til krig mot Libanon er et for sterkt svar på Hizbollas kidnapping av to israelske soldater.

DLF er sterkt uenig i denne kritikken. Disse kommentatorene er alt for nærsynte, de ser kun på kidnappingen som foranledningen til Israels aksjon, de ser bort fra det faktum, et faktum som burde være opplagt, at Israel siden staten ble etablert i 1948 har vært utsatt for nærmest kontinuerlige angrep fra sine arabiske/muslimske naboer.

Som sagt, landene omkring Israel - Egypt, Jordan og Syria - har angrepet Israel en rekke ganger: i 1948, i 1956, i 1967, i 1974. Etter hvert inngikk Israel fredsavtaler med Egypt og Jordan, og siden da har krigen vært ført i form av "intifadaer" (i perioden 1987-91 og fra 2000), og ren terror mot den israelske sivilbefolkningen, utført av grupper som PLO, Hamas og Hizbolla. Disse gruppene har operert fra Syria og Libanon, og fra den såkalt okkuperte Vestbredden, dvs. Judea/Samaria, og Gaza, og de har hatt full støtte fra bla. Saddam Husseins Irak, Syria og Iran.

I den siste tiden har Hizbolla operert nærmest fritt fra Libanon, hvor de til og med sitter i regjeringen, og de har utført en rekke angrep mot Israel. Grunnen til at Israel nå gikk til angrep på Hizbolla-baser og anlegg i Libanon som kan brukes i angrep på Israel er for å få slutt på angrepene mot det nordlige Israel.

La oss nevne to ting til. Det har vært krig mellom Israel og arabiske/muslimske stater/grupper i Midt-Østen siden Israel ble opprettet i 1948. Krigen har tatt utallige liv på begge sider. Krigen bør opphøre, og det bør bli fred. Men hvordan?

Krigen foregår mellom et noenlunde fritt land etter vestlig modell, og land som alle er diktaturer og som har et barbarisk styresett, sterkt influert av islam. (Libanon er dog for tiden ikke et diktatur, men et anarki, og det har det vært siden PLO inntok landet på 70-tallet.) Krigen står altså mellom et noenlunde fritt land, og en allianse av diktaturer (eller grupper som ønsker diktatur). Krigen ble utløst av at diktaturene gikk til angrep på det noenlunde frie landet. Etter vårt syn burde vi i Vesten opplagt støtte det frieste landet, DLF gjør i hvert fall det fullt ut: her er det snakk om et fritt land som forsvarer seg mot angrep fra diktaturer, diktaturer som helst så at Israel opphørte å eksistere, og da burde det ikke være vanskelig å velge hvem man bør støtte.

Slike kriger har det vært et betydelig antall av opp igjennom historien, og man har derfor en oppskrift på hvordan de kan og bør avsluttes. De bør avsluttes ved at angriperne, som alltid er de minst frie statene, blir grundig slått og derved mister lysten og evnen til å fortsette sin angrepskrig. Det klarest og tydeligste eksempel fra historien er annen verdenskrig, hvor de allierte knuste nazismen i Tyskland, og klart viste den tyske befolkningen hva deres oppslutning om og støtte til nazismen innebar av nederlag og ødeleggeløse for dem selv. Skal man avsluttet en krig og bringe virkelig fred, må altså det angripende diktaturet beseires full ut, og man må vise befolkningen hva den krigen de støttet fører til for dem.

Også i diktaturer er det slik at befolkningen støtter hovedtrekkene i den politikken som føres, spesielt kan ikke et diktatur føre krig uten at befolkningen i det store og hele støtter krigen. (Som sagt sitter det en demokratisk valgt regjering i Libanon, og Hizbolla er med i denne.)

Så, for å få fred i Midt-Østen, må Israel, gjerne med hjelp av allierte, påføre de angripende grupper og stater så store tap at de mister sin lyst og sin evne til å krige videre. Med andre ord; Israel må fortsett slik de nå har begynt i Libanon, og ødelegge alt av materiell og installasjoner som kan benyttes til å angripe Israel, og dette må de gjennomføre i så stor grad at befolkningen gir opp sine ønsker om å fortsette angrepene på Israel. Israel bør også gjøre tilsvarende med Syria. (De sivile tap som dette måtte medføre er det angriperen som har det moralske ansvar for.) Kun dette kan gi fred i Midt-Østen.

En fredsavtale, og for eksempel med FN-styrker som en buffer mellom partene, vil ikke gi fred, det vil kun føre til at angriperne venter på at FN-styrken trekkes ut, og så vil de angripe igjen.

Det annet poeng er at denne siste aksjonen fra Hizbolla er satt i gang av Iran for å teste Vesten. Iran er den sterkest makt i området, og de legger ikke skjul på hva de mener. Iran er et teokratisk terrorstyre, en islamistisk republikk, og presidenten har en rekke ganger uttalt at Israel bør elimineres. Hizbolla opererer på instrukser fra tyrannene i Teheran. Kidnappingene var altså et forsøk på å se hvor langt de ytterligere kunne presse et Vesten som hittil på en rekke områder kun har gitt etter overfor bandittregimet i Teheran. Regimet i Iran tyranniserer ikke bare alle opposisjonelle i sin egen befolkning, de støtter terrorangrep mot Vesten, de støtter terrorister (som regel i pressen omtalt som "opprørere") i Irak, de utvikler atomvåpen, det bryter villig vekk internasjonale avtaler, osv. Det er bra at Israel viser at Vesten er villig til og i stand til å slå tilbake mot de angrep og trusler som Iran, direkte eller indirekte, retter mot oss.

Så, vi håper at Israel fortsetter sine aksjoner inntil motstanden er knust. Israel er et noenlunde fritt land, og som den angrepne part har det all rett på sin side. Kun en fullstendig sier til Israel kan gi fred i dette området. Når folk som Bondevik & co kritiserer Israel, så støtter de reelt sett terrorister som vil eliminere et noenlunde fritt land etter vestlig modell og isteden innføre et islamistisk diktatur, og vi synes at dette er grovt umoralsk. Bondevik & co burde heller ha støttet det lille vestlig orienterte landet som alene kjemper mot en fiende som er svært mye større.

DLF er altså helt uenige i kritikken mot Israel, vi støtter Israel fullt ut, og håper at Israels krig mot Hamas, Hizbolla, PLO, Libanon, Syria og Iran ender med full seier for Israel.
.
.
.
.
.
.
.
(De daglige kommentarene her vil bli tatt opp igjen 1. august.)